søndag 11. februar 2018

Morsdagsfeiring


For 26 år siden kunne jeg feire min egen morsdag for første gang. Når en tenker tilbake så kan jeg ikke forestille meg egentlig at jeg kan være så gammel at jeg har så store unger. Det er ikke så fryktelig mange årene til minstemann bikker 20 år også... hvor har årene blitt av?


Like gamle i samme stolen i samme pysjen. De er slett ikke så små lenger, men har blitt flotte voksne som er på vei å skaffe seg sine egne familier. Morsdag har aldri blitt feiret her, det var vel kun når ungene kom hjem med kort som de hadde laget på skolen eller i barnehagen.


12. mai 1908 ble den første morsdagen, Memorial Mothers Day Meeting, feiret i metodistkirken i Crafton og Philadelphia, West-Virginia, USA etter initiativ av lærerinnen Anna Marie Jarvis (1864–1948). Hun ønsket å hedre sin mor, Ann Maria Reeves Jarvis (1832–1905), som sammen med andre kvinner hadde arbeidet for å bedre de sanitære forholdene for soldatene under den amerikanske borgerkrigen (1861–65). Etter krigen fortsatte hun sitt arbeid for fred og forsoning.


Ann Maria Reeves Jarvis døde i 1905, og året etter holdt datteren en minnemarkering for henne. Hun arbeidet også med å etablere en offisiell minnedag for mødre. Anna Marie Jarvis fikk presten i kirken der hun underviste på søndagsskolen til å snakke om morskjærlighet, og kort tid etter ble «Mother's Day» (Mothering Sunday) feiret i flere amerikanske byer. I 1910 feiret man Mother's Day i flere byer i USA og i 1912 ble det så dannet en internasjonal organisasjon som skulle arbeide for å innføre morsdagen i andre land.

I 1913 anbefalte kongressen i USA offisiell feiring av dagen, som året etter ble lagt til andre søndag i mai og feiret over hele USA. Skikken spredte seg til Europa, særlig Tyskland og Østerrike. Morsdag er en en særskilt hedersdag for mødre. Dette er en forholdsvis ny festdag til ære for mødre verden over. I Norge feires dagen andre søndag i februar, men den feires på forskjellige datoer i andre land.


Mounty har fått bånd på seg, for han kommer ikke når jeg roper på han. Han står bare foran døra nede og venter på at jentene skal komme ut til han. Siden han og Ronja bor oppe for tiden så må jeg ut og leie han opp på verandaen igjen for å få han inn verandadøra. Om han er i bånd så kan jeg bare huke tak i han. Han er ikke like fornøyd over å stå i bånd, men han holder i det minste fred.


Når jeg bladde gjennom noen gamle album i dag for å finne bilder fra ungene var små, så kom jeg over bilde av mine to første hunder. Min første flat coated retriever som jeg fikk som omplasseringshund i 1988 og min første bernersennen som jeg kjøpte som valp i 1993.


Første møte med Nøklebyåsens første valpekull. Februar i 1993.


Endelig kunne vi hente henne hjem og første møte med Nita var ikke mye styr.


Bjanka stortrivdes i snø og vinter. 


Vi dro til Geilo på Bernerspessialen på hennes første valpeshow, noe som ikke skulle bli hennes siste utstilling. 


Nøklebyåsens A-Bjanka


Snart er det en ny uke og la oss håpe du tar de riktige valgene så du får en bra uke!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Veldig hyggelig om du legger igjen en liten hilsen når du har vært på besøk på siden...