mandag 22. januar 2018

Sognafarets Romance in Nice


Happy fikk sovne stille inn i dag etter en plagsom høst. Med både dårlige leververdier og sammenvokste virvler, et liv mett av dage fikk en verdig avslutning. 


05.05.2010-22.01.2018

En trofast følgesvenn for  Lasse og Emil, i hele deres oppvekst, og ikke minst tusen takk til Kristine og Jostein som har tatt så godt vare på henne, først som forhund og etterpå som egen hund. Hun kunne ikke fått et bedre liv. 


Hun storkoste seg i flokken når hun var på besøk her.


Jeg hadde ett kull på Happy våren 2013. 


Det ble ni valper som er spredt rundt i landet.


I kveld ble 90 klør klippet og 20 poter stusset rund baut. Hundene sliter ikke klørne sine når det er vinter, i alle fall ikke når de stort sett går i laussnø eller i skiløypa på jordet. Jeg syntes ikke det var lenge siden jeg hadde klippet både klør og poter, men merket at pelsen var lang mellom potene når vi var på skitur i helga. Det ble stadig stopp på dem for å bite av isklumper som samlet seg mellom tredeputene.


I dag ble det ingen skitur, det virket som de hadde hatt nok aktivitet i dag når jeg var på jobb. For når jeg hadde spist middag lå alle sammen på kjøkkengolvet og snorket rundt meg. Hailey kunne nok tenkt seg en runde eller to, men når de andre bare seig med inn til stua så roet hun seg fort hun også. 


En liten tur bortover jordet ble det så klart, for det er godt å få ut litt energi og kommet seg på do når en har vært i hundegården om dagen. Jeg håper ikke dette mildværet de snakker om kommer slik at takraset på garasjen går. Da er vel hele hundegården full! Og jeg kommer til å få et bitte lite problem til snøen smelter litt mer slik at det blir gjerde igjen. Godt det bare er to måneder til påske.


Hailey er ikke særlig omtenksom når hun leiker, da vabber hun over de som vil snøbade seg. 


Får hum ikke noe respons, så er hun ikke snauere annet enn at hun tar en smak. Det begynner å nærme seg løpetid på Lady, så nå hender det faktisk at hun får litt tilsnakk når hun herjer som verst.

* *

Et lite glimt fra helgas start på skituren. Lady vet ikke helt hvilke bein hun skal stå på og har begynt å bråke noe innmari på sine eldre dager. Hun roer seg når vi får kommet igang og hun må holde litt tempo for å holde følge. Moren hennes var akkurat lik når hun ble gammel. Ada bjeffet både i tide og utide når hun nærmet seg 10 år. Ikke mange månedene nå så er Lady 10 år også. Synes ikke det er lenge siden hun var valp jeg. Rart å tenke på at hun egentlig skulle vært solgt til Trøndelag, men så trakk de seg dagen før de kom for å hente henne. Så da ble hun værende her. Det var vel en mening med det da.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...