Årets nest siste dag

2017 nærmer seg stadig slutten, i morgen er det årets aller siste dag. På årets aller siste dag giftet vi oss for 14 år siden. Første gangen jeg har plassert mine to hunder hos totalt fremmede folk. Første og eneste gangen jeg har vært borte fra dem to netter, for alle jeg kjente skulle i bryllupet. 

Husker vel ikke så mye annet enn at det var dritkaldt når vi skulle ta bilder ute i snøhaugen. Litt spent på om alle fant fram til kapellet langt inne i Strømsoddbygda. Før vi skulle spise middag på et hotell som nå er jevnet med jorden på Sundvollen. 

I morgen kommer en årskavalkade om alt vi har gjort i år, minner på de gode tingene stort sett. 

Litt snødøyping blir det også når en er på skitur i en ikke helt ferdigbrøytet løype. Det ble bare to runder i går da pappa måtte brøyte isteden, men i dag hadde pappa kjørt opp løypa igjen. Da ble det jammen meg runder både på retrieverene og på Ronja. 

Lady liker best å snøbade aleine, men Hailey klarer ikke å la henne være.

Det kan jo hende Lady finner noe skikkelig spennende nede i snøen.

Men det er ikke så enkelt å få ristet seg når det er noen som er ivrig medhjelper.

God gammeldags skikkelig snøvinter har vi i romjula i det minste.

Bare å på med uteklærne for å base i snøen.

Noen er mer ivrige på en runde til enn de andre.

Hailey skal ikke beskyldes for å ikke gi alt.

Litt snø i veien er ingen hindring i det hele tatt. 

Merethe og Marius kom i går så i kveld var vi alle sammen borte hos mamma og pappa på pizza, i går var det taco så det har blitt litt annet enn julemat i romjula. I morgen skal vi ha ovnsbakte grønnsaker og kyllingfile.

Hva er vel bedre å krabbe opp i sofaen etter skitur, dusj, mat hos nabo'n? Jo å ha med seg en pelsdott eller tre i fanget.

Nå skal jeg nyte resten av kvelden, den nest siste kvelden i året 2017. Så krysser vi fingrene for et helt utrolig 2018 som kommer om få timer.