Soknedalens utvikling

Det som forrandret Vemebygda radikalt var når riksvei 7 sto ferdig ca 1890 og når jernbanen kom i 1909. Heggenvanninga som var et kjent landemerke på tur gjennom Soknedalen befinner seg nå på veistasjonen på Hensmoen. Hjernbanehvelven er en romersk bue over bygdeveien og Hegga er en stillfarende bekk. Fløtedammer er det gode spor etter ved Krokhølen og Vesletjern. Mølla er det vanskelig å se hvor sto i dag.De gamle værslitte tømmerhusene som lå bortetter Gunbjørudsletta er erstattet med velstelte hus. 

På Smerud hos søsknene Grønvold startet Henchiens trekkspillproduksjon. Heggelia tilhører Ådalen og brukerne gjorde husmannsplikt på Semmen. Barna har alltid gått på Heggenskole, og folket gikk til Veme for å handle. I Heggelia slutter den såkalte Miltærveien som kommer fra Ådal. Den ble bygget av Zappører i 1909 og var fram til 2. verdenskrig kjørbar med hest og kjerre. I dag er den endel av turistforeningens sti til Tjuvenborgen. Veme Stasjon ble nedlagt i 1966. Da ble også postkontoret nedlagt. Olaf Røsberg hadde Tjærebrenneri i Skotlandssvingen.

Milepæler i bygda

1528 5 gårder i sognet

1530 Brøtningen starter

1577 var det 8 gårder i sognet

1600 Stor nyrydding

1612 var det 13 gårder i sognet

1630 var det 20 gårder i sognet

1644 Skattereform i Norge satt igang av Hanniball Sehested

1645 var det 27 gårder i sognet

1647 Måtte også husmenn betale landsskatt

1664 Folketelling Lunder sogn hadde 49 menn over 12 år

1600 -tallets siste del ble det opprettet kobberverk ved Gardhammerfossen og et Jernverk på Sokna

1706 Tømret korskirke på Lundesgården

1748 Første tinglyste rydning i Vassfaret

1761 Kirken ble flyttet til der den står i dag

1820 Mye veiarbeide

1827 Hallingdalsveien ble klassifisert som hovedvei

1830 Utvandringen til Amerika startet fra dalen

1839 Ble Lunder egen skolekommune fram til1942

1845 Hakkemari omkom

1847 NU mannen Anders Mehlum ble født døde 1941

1848 Ringerike nikkelverk

1860 Ulven forsvant fra Holleia

1860 Storflom i Sogna

1880 Norge får sin første stam jernbane mellom Trondheim og Cristiania

1882 Hagbarth Tisted etablerte telefonsentral på Veme

1884 Lunder folkeboksamling ble stiftet

1889 Kraftverket på Veme ble bygd

1890 Ble det dannet hornmusikk på Sokna

1893 Veme kirke bygget

1899 -1902 Fossheim bygd

I gamledager var Fossheim og Kunterud sentrum i bygda. På Fossheim lå samvirkelaget. Det gikk renner fra Blikksrudlangvannet og ned til Torevannet. Og i elva lå det en mølle. Skattebøla fra mølla står hos Elling Langvannsbråten. I 1865 ble mølla drevet av Kristoffer Olsen. Han var også snekker og husmann uten jord. Det antas at møllene rundt om i bygda ble nedlagt da mølla på Lundesgaarden ble bygd i 1890. I Gildredalen står det en amrikansk lønn og engelsk gran. De ble nok plantet da Kristoffer Hagen hadde vært i Amerika. 

I 1950 var i alt 17 bruk utskilt fra Bergsrud.

1909 Jernbanen ble åpnet gjennom bygda, med stopp på Nøkleby, Veme, Bårnås og Sokna. 

Veien måtte legges om for å gi plass til jernbanen.

14.oktober 1909 Ekteparet Hans Andreas (60 år) og Mathea Heggen (litt yngre) var ikke kommet hjem etter Hønefoss-marken (Høstmarken på Benterud) dagen i forveien, og man begynte å lure på om noe galt var fatt. Mistanken ble til visshet da man i grålysningen fant ekteparrets hest og kjerre stående ute i den flomstore Sogna. 

Ingen veit helt hva som skjedde, men siden det regnet kraftig og det var helt mørkt, antar man at de kjørte forbi avkjørselen til Heggen og skulle snu da ulykken hendte. Mannens hatt lå på elvebredden og to sjal litt lenger nede i elva. Vel en uke senere fant man Hans Andreas Heggen druknet ved Sæterhaugen, nedenfor Sætra bru, en 2-3 km nedenfor der vogna veltet. Mathea Heggen fant man aldri igjen. Dette gjør det hele uhyggelig blant bygdefolket på den tiden, da de fleste var svært overtroiske. 

Vogna og hesten ble reddet opp på land. Det så ikke ut til at hesten tok noen skade av denne dukkerten. Petter Hjelmerud ved Heieren hadde tidligere omkommet med den samme vogna,noen år tidligere, som ekteparet hadde. Petter Hjelmerud kjørte utfor veien med hest og vogn ved Heieren bro, litt lenger syd. Farten ble sannsynlig for stor i svingen og han ble kastet ut av vogna og drept. Denne vogna fikk tilnavnet "dreperen" og det var ingen som ville bruke den etter dette. Barna til ekteparet har reist en stein til minne om sine foreldre, på kirkegården på Veme.

To menn har mistet livet i brøtningen. Det var Kristian Halkjenrud ved Tangen og Ola Gundersen som gikk med i Gardhamarfossen 1917, da han skulle løsne en haug.

Da det skulle bygges bro over fra Tangen til Gardhamarsletta datt en mann i vannet. Han kunne ikke svømme og gikk rett til bunns med en gang, Han ble senere tatt opp med dykkere.

1910 Kjerraten på Veme ble bygd

1910 Storflom i Sogna

1911 Røysåsen brannvaktstasjon ble bygget

Stasjonen ble bygget av brann vesenet i Norderhov. Der kunne en se utover "5 prestegjeld" for å se røyk noen steder. (Soknedalen-holleia-Sokna bygd-Havikskogen-Brekkebygda-Strømsoddbygda- helt til Norefjell og Trommaldfjell - Strandingsholleia og Snarumsskogen med Gausdalsfjell og Glomsknuten, Haugsbygd, Ringkollen, Ytre Ådal, Hadeland og Land) Stasjonens utgifter bæres av skogbrannvesenet i Norderhov. Stasjonen består av tømret hus og ca 80 meter fra stasjonen står et 20 meter høyt utsiktstårn. Det er også bygd en brannvaktstasjon på Gyrihaugen og Grønnknuten.

1912 Furuvang bygd

Lærer E.Viker skrev en sang til innvielsesfesten 7. januar 1912. Det var Viker og lensmann Stalsbråten som tok initiativet til å sette opp lokalet. Brødrene Somdalen reiste bygget. Dette var et aktieselskap og huset ble bygget i den hansikt å tjene som lokale for hvert møte av mer allmenn interesse, også ungdomsmøter. 

Fra 1912 til 1941 ble møtene for kommisjonen i fattigmannsdistriktet Lunder holdt på Furuvang. I 1941 ble Norderhov registrert som egen fattigkommune. Etter 2. verdenskrig ble biblioteket flyttet ned til Furuvang fra skolen. Da ble det fast utlån 1 ettermiddag i uken. Lunder Sparebank holdt også til her, før den fikk sitt eget bygg. Den siste brukeren var den første barneparken på Sokna. Vaktmesterne var Nils Andersen og Olav Hagen.

1919 Stor farang med Difteri, mange døde

1921 Lunder gamlehjem bygget, brant i 1975

1922 Strømmen kom til bygda

1925 Ragna Klevs hus ble bygget der var det post og telefon

1925 Ola Lerfaldet begynte å kjøre "buss" Dodge Van med plass til 7 stykker, Sokna - Hønefoss

Om vinteren kjørte Anders Haukedalen treplog som var forspent av 6 hester.

1927 Siste bjørnen skutt på Flåmyra i soknedalen

1930 Fikk du en favn med ved for 75 øre

1930 Forsøk med feltspattbrudd ved Skraperud og Evjua

1931 Rutebuss fra Sokna til Strømsodd skole

1933 Turistforeningen bygde sin første koie

1934 Arbeiderungdomslaget ble stiftet

1935 Stor åpningsfest på Breidablikk, 250 frammøtte

1935 Kommunestyre vedtak på Sokna Sentrum

1936 Oppstarten til Bergland Hotell

1937 Husbrann i Veltikoll

1939 Organisert brannvesen på Sokna

1940 Tysk fly styrtet på Veme

18. september 1940 falt et tysk fly ned på Veme. Flyet som fraktet 4 militære var i ferd med å slippe opp for bensin. Flygelederen beordret alle til å hoppe ut i fallskjerm. Samtlige kom ned i god behold, men på forskjellige steder. En på Sokna, to på Tyristrand og en i nærheten av Bårnås. Selve flyet falt ned i nærheten av Øvere Veme (Hjelmerud). Lenge før tyskerne kom fram til vraket hadde bygdefolket vært der. Dette førte seinere til at en 18 år gammel skogsarbeider fra Veme ble dømt til 24 dagers betinget fengsel. Han hadde fjernet en offisersdolk med reim, en blyant og flere ruller gassbind fra flyet.

1946 Sokna Dampsag brant ned

1949 Ble Sokna Treemballasje A/S oppført og startet. Brant ned i 1951

1951 Alfred Malterud stiftet bygdas første flyselskap, Nor-fly as. De drev stort sett med husfotografering og rundflyging. Det var ansatt 20 damer som skulle fargelegge bildene. 1956 trakk Ola Kjos seg ut av Nor-fly as og startet Skogbruksfly as. De begynte med skoggjødsling i 1958. I 1959 ble de kjøpt opp av Nor-fly as.

1951 Pekka og Liisa født

1953 Strømsoddbygda kapell bygd
1956 Stor skogbrann i Gardhammer marka

1956 Nytt alterbord i Strømsoddbygda kapell

1956 All flytrafikken flyttet til Hønefoss

1961 Storflom i Sogna

1962 Nye brannstasjonen sto ferdig.

1966 Veme stasjon nedlagt

1968 Siste brøtningen i Sogna

1975 Furuvang revet

1979 Stor togavsporing ved Gardhammar

1992 Brann på Kios sag og høvleri

1993 Grønknuten barskogreservat ble opprettet

1994 Ble Soknadalen Lokalhistoriske Forening stiftet på Rustad kafe, Leder Else Marie Abelgård

1995 Storflom i Sogna

1997 Hellerissninger funnet i Vassfaret

1998 Brann på soknabruket

1999 Sokna postkontor nedlagt og flyttet inn i lokalene til Samvirkelaget.

1999 Funn av helleristninger ved Øvre prestegårdstjern

Soknedalssangen 

Når maisola skinner så gras og blomster gror 

og fugleflokken finner sitt gamle reir i nord 

når elva full av tømmer går og bonden sine åkre sår 

da er det helst vi synger en sang til dalen vår 

Her gikk de fedre trygge og ryddet heim og gard 

men skogen kastet skygge og vintern den var hard 

det kostet slit og tålsamt mot før det ble plogland fot for fot 

slik bygdes soknedalen og her har vi vår rot 

De staute fedre hviler forlengst i haug og grav 

men se slik dalen smiler når marka står i lav 

ja takk for arven som vi fikk vi skal nok holde den i skikk 

så fedre skulle gledes om atter her de gikk 

De store skoger suser som før i gamle da'r 

og muntre fosser bruser langs Sognas elvefar 

og rolig stiger røyken blå fra gamle tun og heimer små 

så framtid dalen eier og framgang skal den få 

Så lev da dal som trygger om ættas heim og jord 

så lev da folk som bygger og går i fedres spor 

Her stiger ikke sagn og ry men lerkesang mot vårblank sky 

ja lev da soknedalen fra nå til siste gry

Veme visa 

I Veme dalen i Norderhov 

fra Seterbrua til Bårnås klov 

i vesle Veme der har je heme 

- å gud skje lov 

Der slynger Sogna sitt sølver band 

imellom lier og grønne land 

med bjørkelunder og fosse dunder 

og sol om sand 

Der ligger stua til mor og far 

som barn vi sprang der og glade var 

mor heme stelte far furu felte 

i skog og skar 

Og var det mang en gang trongt og smått 

gud gjorde lell det var gildt og godt 

for kjærligheten og trofastheten 

gjør hem til slott 

Glad minns jeg skolen vi les og kvad 

og presten som med oss ungdom bad 

i vesle kjørka der oppmed bjøørka 

er jeg så glad 

I alle skoger og åser her 

med sjø og bekker og blom og bær 

båd Væla- sida og Hollei-lia 

jeg har så kjær 

Her har jeg skyllfolk og venner tru 

og slepper hemlaus i verda snu 

her vil jeg feste med venn min beste 

mitt vesle bu 

Her vil jeg legge mitt livsens strev 

med sæærlig arbeid til adelsbrev 

og lykken finne og livet vinne 

hos herren gjev 

Så ringer Sogna seg stille fram 

kring nes og tanger frå tram til tram 

vent Veme hviler og hemet smiler 

guds fred frå ham