onsdag 20. september 2017

Julenek


Kornbånd, eller nek, er en bunt med korn som er bundet sammen på midten. I tidligere tider ble kornet skåret med sigd i skuronna og når man hadde en passelig stor bunt ble den bundet sammen med halmstrå som ble lagt rundt midten på båndet og knyttet.


Erfaringsmessig så er det mye enklere å bruke nylontrå enn surre halm rundt. Så jeg gikk for den varianten i år også. Det er fort gjort når en setter igang, så det tok ikke lange tiden før første kønnbandet var ferdig.


Prester på 1700-tallet fordømte skikken med julenek som hedensk. Disse reaksjonene har siden ført til spekulasjoner om at neket er en tradisjon som går tilbake til førkristen tid, at det opprinnelig var et vinteroffer. Eldre forskere tolket julenek som et offer til Odin eller fruktbarhetsdemoner, men det finnes ikke noe direkte belegg for en slik teori. Eilert Sundt, norsk teolog og samfunnsforsker; en av foregangsmennene for studiet av Norges folkeliv, mente at kornbandet var et førkristent beskyttelsesmiddel mot onde makter på samme måte som ild, lys, brent brød, grønt løv og kvister. Det er også blitt tolket som et offer til en vegetasjonsguddom eller et hjelpemiddel for å holde liv i en hedensk kornånd, representert ved spurvene. Senere er skikken forklart som en form for magisk bestikkelse av skadegjørende fugler for å hindre disse i å ødelegge neste års avling. Skikken kan imidlertid like gjerne ha hatt utspring i at både mennesker, dyr og fugler skulle få litt ekstra til jul.



Når en har laget endel så må man henge de opp så ikke musa spiser dem tomme før det blir vinter og kaldt. Jeg laget 8 stykker, så da skulle mine små flyvende ha litt korn å forsyne seg av til vinteren. 23.september er det Kønnbanddager på Stange.


Skikkelig våt fornøyelse i dag. Skikkelig isj og æsj vær. Når en våkner om natta og hører regnet plaske i bakken, da er det nesten bare å grue seg til vekkeklokka ringer og minstemann skal på skolen. De har elevbedrift denne uka, så da er det bare å håpe på at det går med overskudd så de har lært hvordan de kan tjene penger.


En liten stopp innom legekontoret og de tre stigene ble fjernet. Såret så skikkelig bra ut, hadde ikke skurv engang. Gjett om jeg gleder meg til å kunne bade skikkelig i badekar igjen. Jeg har sneket meg til et bad, men det blir liksom ikke det samme å ha beinet på kanten når en skal kose seg. Så den siste to og en halve uka så har det kun blitt kjappe dusjer. Helt klart bedre enn klut og vaskevannsfat, men ingenting er som å kose seg i badekaret om kvelden etter turen med hundene.


Siden det er dårlig vær i dag så ble det litt surfing rundt på nettet, der kom jeg over en fotokonkurranse med tema høst. Frist for innsending er 8. oktober og en kan bare delta med ett bilde. Så får vi se hvor det bærer ivei.


Siden vi nå nærmer oss en kaldere og mer guffen del av året, så blir en værende mer inne en en pleier resten av året. Da er det greit å ha noe å sysselsette seg med. Når ungene var små så sank en stort sett ned i sofaen og kikket på Tv etter at de var i seng. Nå så er en liksom litt friere, og etter turen med hundene så har en fortsatt mange timer igjen av kvelden. Med lang erfaring i og ikke lese bøker fra perm til perm, men heller fra perm til tja midten kanskje... da blir det dyrt om en skal kjøpe bøkene en kanskje kunne tenke seg å bla litt i...


I min ungdom var jeg mye på biblioteket, da hadde en ofte litt tid å slå i hjel før en skulle med buss hjem fra byen, eller hadde en fritime eller to i uka. Jeg har aldri lånt mange skjønnlitterære verk, jeg lånte stort sett fagbøker innen ulike temaer. Bøker hvor en lærer ting, eller tv programmer som en kan lære en ting eller to er de jeg foretrekker. En sterk nummer to er krim på tv, men å lese krimbok nei det frister ikke.


Etter at Ronja gikk med krage så ble ørene forferdelig tuggete av både smuss med tilbehør og noe matrester. Så for å gjøre kort prosesss så tok jeg likegodt maskinen og klippet av henne hele pelsprakten på ørene. Ikke noe vits i å sitte å pirke og lugge henne i et par timer så raskt som pelsen hennes vokser. Hun ble ikke så fin, det skal jeg ikke skryte på meg, men det er praktisk. Og ikke minst så gror det ut igjen før det blir vinter og kaldt.


Det har nok vært et godt år for hønsehaukene i år, for de er lette å få øye på mange steder. De er ganske områdefaste, så har du sett en en gang så er det stor mulighet for at du vil se den igjen like i nærheten neste gang. De er ganske vare, så de er ikke så enkle å komme helt nære for å få tatt et bra bilde.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...