tirsdag 31. mai 2016

Hen Jernbanehotell


Hen var tidligere et viktig knutepunkt i kommunikasjonen til Valdres. Hen Jernbanehotell har senere skiftet navn til Hen Gjestgiveri, og her går det an å overnatte i 1800-tallets atmosfære fortsatt. Gjestgiveriet leier også ut rom i stasjonsbygningen.


Tettstedet Hen har navnet sitt etter den gamle storgården med samme navn. Trolig stammer navnet av norrønt Hávin, som kan bety stille (vann) og ha sammenheng med hvordan Ådalselva (nedre del av Begnaelva) flyter på dette stedet. Hen var det før i tiden et viktig knutepunkt og industrisentrum på Ringerike, ikke minst med tanke på trafikken opp dalføret mot Valdres. Selve grunnlaget for tettstedet var Hensfossen og tømmerfløtingen på Ådalselva, som også hadde både sagbruks og treforedlingsindustri i tidligere tider. Hensfossen er dessuten utbygd som kraftverk - Hensfoss kraftverk. Hen Stasjon sto ferdig i 1868 da Randsfjordbanen åpnet, noe som i seg selv var selve grunnlaget for båttrafikken opp dalføret. I 1868 ble DS «Bægna» satt inn i person- og godstrafikk på Ådalselva og Sperillen. Dampbåten anløp en rekke plasser langs både elva og i Sperillen, først opp til Nes i Ådal, men fra 1869 også opp Begna fra Nes til Sørum i Begnadalen. Hen Jernbanehotel ble bygget i 1870-årene på en gammel skysstasjon. Hotellet ble som jernbanestasjonen bygget i sveitserstil og var et populært overnattingssted. Her var det kort vei til både jernbanestasjon og dampskipskai. Hen fikk eget poståpneri fra 1. januar i 1871, men den 31. oktober i 1972 ble dette nedlagt.


Den 20. juli 1921 vedtok Stortinget å bygge Sperillbanen, som ble åpnet for trafikk fra Hen til Finsand ved Sperillen den 31. juli 1926. Samtidig ble person og godstrafikken med båt på elva nedlagt. Man skulle kanskje tro at Hen da var sikret en lysende framtid, men slik ble det ikke. Alt den 1. juli 1933 ble det besluttet å legge ned persontrafikken på Sperillbanen, som fortsatte med godstrafikk fram til 1957. Da ble også denne nedlagt. Noe av årsaken var sikkert økt persontrafikk på Valdresbanen, som fra 1906 gikk helt til Fagernes, men også bilen ble stadig mer aktuell på denne tiden. På Randsfjordbanen ble persontrafikken nedlagt fra 26. mai 1968.


Om det går ann å gjøre ting komplisert så klarer jeg det. Siden jeg jobber på Hensmoen skulle dette være en enkel boks etter jobb i går. Men med gravearbeider på Hen og veien stengt, så ble det noen bakveier før jeg enkelt fant fram til gjestgiveri og oppslagstavlen. Godt oppslukt i letearbeidet, med mobil, penn og papir kom det en mann i porten inn til gestgiveriet. Jeg hoppet himmelhøyt av knirkingen og han fikk seg en god latter. Etterpå konstaterte han at jeg drev med geocaching. Jepp. 

Med siste siffer notert, vel tilbake i bilen og klar for å plotte inn koordinatene slik at jeg kunne finne boksen. Jeg stusset litt da jeg fikk treff nesten 3 kilometer unna der jeg hadde parkert. Hmmm tenkte jeg, sjekket koordinatene igjen for sikkerhets skyld og fikk samme resultat. Jeg skulle på andre siden av elva... Ja, ja CO pleier å finne fine plasser så det var bare å reise videre da. Siden jeg skulle på andre siden av elva, så måtte jeg helt til Hallingby for å komme dit. Tja kan jo plukke med meg noen ordinære på veien tenkte jeg, jeg har jo endel på de kanter. 

Når jeg nærmet meg 0-punktet så gikk det av en vei til skogs, med parkeringsplass til og med. Jeg parkerte og fulgte veien de siste 200 meterne. Kompasset ville til venstre 75 meter og der gikk det en fin sti oppover til en åskant. Flott utsikt til alle kanter et sted jeg aldri hadde vært tidligere, til tross for et forholdsvis kjent område. Typisk CO tenkte jeg og startet letingen "under" som hintet var. Fikk 0-punkt og der var det jammen et hull under en ansamling av bitte små tette juletrær. Du verden som jeg leitet! Men ingen boks var å oppdrive. Slukøret og lettere sulten tuslet jeg ned til bilen igjen. Dobbelt sjekking av koordinater igjen... for å finne ut at jeg hadde vært så oppslukt i de tre siste tallene i hver himmelretning, at de to foregående sifrene var slett ikke riktig. Så igjen skulle jeg på andre siden av elva.

Lettere oppgitt dro jeg hjem, og satset på et enkelt funn etter jobben i dag isteden. Og det ble det! Lengste multien jeg har løst, skikkelig runde over to dager!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...