Midvintersblotet

Siste arbeidsdag, nå er det juleferie på meg. Helt til 4. januar neste år!

Juleneket var opprinnelig et fruktbarhetsoffer til Odin. Neket skulle derfor være det siste man laget om høsten og av beste sort korn. I middelalderen forsøkte prestene å forby oppsettingen av julenek, det ble sett på som en hedensk tradisjon. I dag symboliserer juleneket at alle, også småfuglene, skal ha godt med mat i julen.

Et annet viktig element under vikingenes blotsfester var blodmaten, som ble sett på som en delikatesse. Svinekjøtt ble ofret til Frøy og spist som en del av midvintersblotet. I dag spiser mange svineribbe i julen, og den norrøne skikken med et grisehode med eple i munnen holdes fortsatt i hevd under julebordene.

Vintersolverv i Norge er idet sola når sin sørligste vinkel på -23,5 grader, eller sagt på en annen måte: Når Nordpolen vipper 23,5 grader vekk fra sola. Vintersolverv – eller midtvinter – på den nordlige halvkule skjer i desember hvert år, men datoene varierer fra 20. og 23. desember.

Ved sommersolverv i desember er det mørketid nord for polarsirkelen (breddegrad 66,5 nord). På den andre siden av jordkloden, sør for polarsirkelen (breddegrad 66,5 sør), er det midnattssol.