Kjeft av en svenske

Når en ikke bor så sentralt så er det små kassebiler som kjører rundt og selger ting og tang. Mamma er en sånn som kjøper av sånne kassebiler, jeg gjør ikke det. Jeg kan kjøpe av isbilen, men sånne fiskebiler og spekepølsebiler kan jeg styre meg for.

Her om dagen kom en sånn fiskemannenbil. Mamma handlet og fiskebilmannen jamret om løse hunder og båndtvang. De bor her de,var svaret han fikk. Han kan ikke komme langt fra offentlig vei og klage på at det tusler noen pelsdotter på gårdstunet. 

Fire helt uskyldige selskapssyke kropper, som ikke alltid er like tørre i kantene.

Jeg hjalp pappa med å støpe fundament til nytt søppelskur på gårdsplassen når denne fiskebilmannen skulle dra igjen. Han kom ryggende og plutselig bråbremset han så alle fire hjulene sto og hoppet ut av bilen. Illsint svenske som repet tor seg ei lang rekke av svenske fraser som ikke var hyggelige. Konklusjonen var iallefall at om jeg ikke hadde mine hunder i bånd så kjørte han over dem. Nei, dem passer seg sa jeg. Han påsto fortsatt at de kom til å bli flate. 

Jeg bare ba han forsvinne og at han ikke trengte å komme hit mer om hundene var en stor plage for han. Pappa er en tålmodig mann i forhold til meg,så han sa at han nok skulle klare å plukke opp igjen det han kjørte overbare han dro. Se til helvete å koble hundene dine, svarte han så. 

Jeg var mektig varm på ryggen og kjente at nå var nok nok, da pekte pappa bare nedover veien og sa forsvinn! Jeg var et øyeblikk i tvil om fiskemannbilmannen vurderte angrep eller retrett til bilen sin. Merkelig nok så dro han avgårde i en vill fart nedover bakken.

Han kunne jo bare sveivet ned ruta si og spurt om jeg kunne passe hundene så han fikk rygget om han var engstelig.

Han er den første selgeren jeg vet om som gir sine kunder huden full av kjeft, til tross for at han hadde fått solgt fisken sin. Tror vel kanskje ikke det blir noe særlig salg på han neste gang han dukker opp om han har ryggerad til å prøve igjen.

Det er noen som har bedt meg om å rapportere sjåføren til Fiskemannen firmaet, det er ikke sikkert de er like begeistret over hans oppførsel de heller. Jeg har fått så mye kjeft av naboer opp gjennom tidene at det biter ikke på. Så litt fra eller til spiller ingen rolle. 

Patran som overvar hele opptrinnet fra trampolina hadde en klar formening om hva som hadde skjedd med mannen. Kona hadde sikkert dratt av gårde og tatt med seg alle tingene hans, inkludert hunden. Ja, kanskje det. Men noen selger var han iallefall ikke.

Sjåføren til isbilen er en hyggelig mann. Han tar seg tid til å gi hver av dem en klapp og snakker litt med dem. Bare de får hilst så er jo alt helt greit og de tusler for å legge seg igjen. 

Fremdeles sjeleglad for at jeg ikke bor på noe byggefelt eller i noe borettslag. 

Jeg er vel litt sånn som den mannen i filen som det er reklame for på tv om kvelden nå. Husker ikke helt hva filmen heter, men det er en som truer en med en hagle eller ett eller annet skytevåpen. Opp med henda, sier han. Hvorfor det? svarer den andre. Fordi jeg har ei børse, svarer mannen. Jeg bryr meg ikke, svarer mannen. 

Det er vel litt sånn når en har kommet over ten-åringsstadiet, og har oppdratt noen unger. Man velger sine kamper og de kampene man tar, de står man løpet ut.

Man kan ikke henge seg opp i detaljer, man må innse at sånn er saken og gå videre.

Den aller første sjefen jeg hadde når jeg kom ut i arbeidslivet hadde en fin filosofi som han lærte de ansatte. Siden jeg jobbet på et kurssenter for vanskeligstilt ungdom, så var det bare å lære fra første stund at en ikke kunne ta med seg jobben hjem. Man kan ikke redde alle. 

Hvem eier problemet?

Er det ditt problem egentlig, nei så la det ligge.

Om det er ditt problem, kan du gjøre noe med det?

Nei så innfinne deg med at sånn er det og gå videre.

Kan du gjøre noe med det?

Ja. hvor mye trengs av energi for å få gjort noe med det?

Er resultatet verdt innsatsen?

Man får gjøre som en synes er best, så blir livet som en vil. Man skal ikke dvele ved fortiden. Innse fakta og gå videre. Får du ikke gjort noe, nei så drit i det. Trenger ikke være mer komplisert enn det.

I dag var det første skoledag på ungdomsskolen for Patran, så nå begynner jeg å få store unger gitt. Ingen korte dager og mer lekser enn tidligere. Blir noen spennende år nå før hun skal på videregående og finne ut hva hun vil bli her i livet.