Jeg som er langt fra noen gartner fikk en gang en orkide, tror jammen det var for et år siden omtrent...
Den sto i full blomst i lang tid...
Men så var det ikke noen blomster igjen, den ble en stygg rensket grein som stakk opp fra en potte uten jord. Tror den bare hadde to blader. Jeg gjemte den bak gardinen i påvenete av den sikre død. I julestyret glemte jeg den aldeles helt bort og nærmere påske så så jeg den når jeg skulle tørke i vinduskarmen og pusse litt vinduer. Ja vårsola er litt slem sånn... man må begynne å være litt mer nøye med husvasken igjen. Alt syns jo!
Jeg hadde helt glemt den bort og forventet å finne en brun vissen haug bak gardinen. Men nei da, det var to mørke grønne blader som møtte meg. Hmmmm tenkte jeg, kanskje jeg skulle gi den bitte litt vann? Men bitte litt er ikke bittelitt egentlig. Lillian er litt raus med vann når hun først husker på disse grønne i vinduet.
Så husket jeg faktisk på den noen ganger framover og når sommer'n kom så begynte det å vokse en lang tynn stengel ut... etter ennå en stund, fortsatt med sporadiske regnskyll i potta... SÅ kom det jammen knupper på denne stengelen.
Viola! Så ble det nye blomster!
Det var da jeg fant ut at jeg skulle få meg en karriere som garter! Orkidegartner! Nå tror jeg at jeg har en av hvert omtrent, det er ikke mange fargene jeg ikke har. Og de blomstrer eller står med knupper hele gjengen. Var det ikke en detektiv på Tv som løste sine krimsaker mens han stelte sine orkideer?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...