mandag 12. desember 2011

Fortsatt 12 dager igjen...


Ute i mørten i kveld



Tydlig at valpene krever litt mer etterhvert som dem vokser. Når jeg kom hjem fra jobb i dag tok dem helt av. De hadde nok følt seg fryktelig ensome i dag. Jeg tok dem opp i stua når jeg laget middag, så fikk dem litt mat i mens. Når vi var ferdige med å spise så tok jeg dem ut i hundegården. Siden det er varmegrader og opphold, i motsetning til tidligere i dag, så var det fint for dem å få rase fra seg der. Da slipper jeg ett avisskifte også, for alt kommer ute.


Tessy

Utlyset på uthuset lyste ikke så langt, men det var nok til at det ikke var stup mørkt ute. De stormet rundt hundehuset og helt bort til gjerdet på andre siden, der var det helt mørkt, men det brydde dem seg ikke noe om.


Skal du inn for å legge deg alt?


Det er ikke mye Malin avser til valpene nå om dagen. De får en sup om morgnen så hun får tømt seg etter natta, så er det en liten sup etter hvert måltid som regel.


Så sant valpene er våkne så tilbringer hun tid med dem. Tror det er gjensidig kos fra begge parter.


Om kvelden er det godt å sette seg ned på tørre aviser og la seg overfalle av 10 viltre valper. Det er kos og en stor ubetinget kjærlighet fra alle de små som det er bare å nyte i fulle drag de få ukene det er igjen til dem drar.


Det er i allefall en som håper valpene vokser fort så hun kan ha selskap på rommet sitt igjen...

Dagens lille hjertesukk går til Blindeforbundet. Det er en organisasjon jeg har hatt litt sans for på en måte. De som er blinde er i en veldig sårbar gruppe og det er en gruppe som ikke får snoket til seg ting de ikke har rett på på en måte. Om du er blind eller svaksynt så er du det, det synes for å si det sånn. Men i dag så nærmet de seg haugen med andre veldedighetsorganisasjoner som maser og presser seg til penger. Jeg har kjøpt kalenderen deres i mange år, betalt mer enn jeg behøver også. Det er ikke mange jeg gir noen penger til, så da gir jeg litt mer til de jeg synes fortjener det.

I dag ringte det ei dame og lurte på om jeg ville støtte en av Blindeforbundets prosjekter. Dette til tross for at jeg har reservert meg for telefonsalg. Jeg avbrøt enetalen hennes med å si at jeg allerede hadde støttet Blindeforbundet i år. Jo hun var klar over det og takket for den støtten på xx kroner. Jasså hun hadde sjekket opp det før hun ringte meg ja...

Hun ville ha støtte til prosjektet for førerhundvalper. De måtte ha inn penger for å ha råd til å sette igang med valpekull for å ha potensielle førerhundvalper å trene opp. Så vidt jeg vet så er det ikke betalt å være forvært, så de trenger vel ikke penger før selve opptreningen starter. Nei sa jeg, jeg har støttet dere i år. Jeg fikk med en synsforsikring da, til en verdi av 800 kroner, en sånn som alle nordmenn tegnet seg. Nei, jeg skal ikke det, sa jeg. Det var en helt unik forsikring som bare de kunne tilby. Garanterer dere synet tilbake da eller lurte jeg på. Nei det kunne dem ikke, men det var vel "rabatt på førerhund". Etterhvert fikk jeg følelsen av at jeg omtrent kom til å DØ om jeg ikke sa ja til å støtte dem med minstebeløpet på 100 kr og få denne helt vidundelige forsikringen helt uten forpliktelser.

Vanligvis så hadde jeg lagt på telefonen for lenge siden, men siden det var blindeforbundet så var jeg vel  i "godlune" på en måte. Men når dama ikke ville gi seg så kjente jeg at jeg begynte å bli irritert, og da sier jeg i klare ordlag hva jeg mener. Skal de drive oppdrett så får de holde seg til renrasede hunder, med disse doodleblandingene så kunne dem se langt etter mine penger. Nå skjønner jeg ikke hva du mener, svarte dama. Ganske så skarpt forklarte jeg hva en doodel og moodel og hva F disse små nye jævlene heter. Klarer dem ikke å lage egnede førerhunder av renrasede hunder så kan dem bare drite i å ringe meg. For første gang ble dama stum og sa at dette visste hun ingen ting om. Så inne i valpeførerhundprosjektet var hun. Nei da får du ta det med deg videre til de som har noe med det i blindeforbundet sa jeg. Ja det skulle hun si. Adjø og håper jeg ikke hører noe fra dem igjen.

På kalenderen i fjor så var det ett par doodelbilder, men i år så var det fler så jeg. Så det blir nok siste året jeg kjøper kalender også...


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...