tirsdag 30. august 2011

Nå har jeg kanskje løst problemet

Siden dem ikke skjønte problemet på supportavdelingen for der jeg har hjemmesiden, så testet jeg litt og nå tror jeg at jeg har løst problemet. Jeg tror en eller annen har oppdatert ett eller annet, enten på siden eller i bloggen så det ikke går ann å ha oppromm i navnet på bildet som du setter inn. Så nå går jeg gjennom gamle innlegg og setter inn bilder igjen. Det er jo ikke mer enn et par måneder å se igjennom så det er da overkommelig. Det regner jo stadig vekk, så noen nye bilder ser det ikke ut til at det blir med det første. Men nå er jeg da igang igjen, forhåpentligvis...

fredag 26. august 2011

Fordømte driten

Prøver å få fikset bloggen så bildene kommer fram igjen og endte med å slette halve hjemmesiden min i samme slengen! Jævla teknologi som ikke virker! Håper på å komme sterkere tilbeke i løpet av helga...

onsdag 24. august 2011

Borte...

Skjønner ikke hvorfor alle bildene plutselig er borte fra dagboka, eller er det bare jeg som ikke ser dem? De samme bildene syns jo på hjemmesiden...

tirsdag 23. august 2011

Sognafarets Romance in Nice



"Happy" er blitt 15 måneder og riktig flott frøken.




Merethe hjalp meg med å ta noen bilder av henne i sola i dag etter at jeg hadde klippet henne.




Krysset har bedret seg betraktlig i de senere månedene og jeg gleder meg til å stille henne på Holemoen i september. Guro og Mounty er de store leikekammeratene, men Mounty er litt avhengig av Ada og Malin i og med at de har løpetid. I dag virket det som Guro har startet også. Så en frustrert tennåring er ikke helt sikker på hvor eller hva han skal være og gjøre. Men om noen uker er alt rolig igjen...



Tusen takk Kristine og Jostein for at dere tar så godt vare på jenta.

søndag 21. august 2011

Sopptur i regnvær


I ettermiddag ble lufteturen en sopptur selv om det ruskeregnet litt. Hundene må jo ha tur så da kan jeg likegodt ta med meg noe å ha soppen i.

Hele skauen bugner av sopp nå om dagen, men ikke alle er like spislige.

Ada har løpetid og har dratt igang Malin også. Hun startet i går, så etter en kjapp telefonrunde fant jeg ut at det ikke var noe øyelysing i nærheten innen veldig kort tid. Jeg kunne få time 29. august på Åssidendyreklinikk. Det hadde gått greit i og med at det ikke blir noen parring før 2. september.

De bruker den samme øyenlyseren som sist jeg hadde time der, og jeg kan ikke si jeg var så fornøyd med henne. Hun var så inmari stresset og hadde liksom ikke tid til oss. Malin sine resultater kom ikke på Dogweb, og de har ennå ikke blitt registrert der! Så da dro jeg og Patran til Bjerke på NKK og øyenlyste der. Der var det Torill Bergsjø og hadde med seg en assistent som skal prøve å bli godkjent øyenlyser.

Det ble litt snakk om helse og hunder mens vi holdt på. Hun likte godt flat og kunne godt tenkt seg en. Jeg spurte hvilke hunderase som var den friskeste helsemessig. Og begge to var enige om at det måtte bli en setter, eller spisshund. Kanskje jeg skulle begynne å jakte rype og kjøpe meg en engels setter?

Siden Lady sin øyenlysing går ut i oktober tok jeg like så godt med henne også, for jeg har jo tenkt å få valper på henne på neste løpetid. Kan ikke gi opp håpet ennå veit du.

Jeg tjente faktisk penger på å dra til Bjerke. Jeg hadde ikke småpenger til parkeringen, så jeg ga en 500 lapp. Jeg kikket ikke akkurat på vekslepengene når jeg fikk dem, men la dem i fanget mitt og fant en parkering. Da jeg skulle legge dem i lommeboka fant jeg ut at jeg hadde fått igjen 650 kroner isteden for 450. Ja klarer dem ikke å regne så får dem tape penger.

På veien hjem begynte det å regne, så jeg var glad jeg hadde tatt inn klærne fra snora. Nå er jeg endelig ajour med skittentøyet etter rideturen og det som var blitt her mens vi var borte. Det hadde jo ikke falt dem inn at de kunne vaske tøy når jeg ikke var her. På fredag fikk jeg igjen oppvaskmaskinen også, så nå kan det vel ikke bli bedre her på en stund. Håper ikke regninga blir så fryktelig høy. Nå mangler jeg bare å få igjen bilen fra verkstedet, så er det komplett igjen.

Soppkurven ble full i dag også av kantareller og piggsopper. Da er det bare å ta den med på jobb i morgen så er det sikkert noen som vil spise dem opp.

Siden Malin har fått løpetid så har jeg ikke meldt på henne på Holemoen i dag, bare Happy, Mounty og Lady. Vurderte Ada i veteranklassen, men er ikke helt enig med meg selv ennå. Har ennå to dager å tenke på før fristen går ut.

Noen frostnetter nå så blir tyttebærene bra også.

Skauen bugner av spislige ting om høsten.

Mounty måtte stadig få noen korreksjoner, for Ada var jo så veldig fristende. Hun startet løpetiden når vi var på fjelltur, så nå nærmer det seg virkelig de dagene en må passe på når en har hannhund i hus.

Men han er flink da, holder seg unna, men bare venter på at jeg ikke skal følge med lenger. I ettermiddag ville han ikke spise mat, så om det ikke bedrer seg så blir han tynn til utstillingen i allefall.
Guro liker ikke regnvær noe særlig.

Hun er ikke så antivann som Vesla, men noen elsker av vann vil hun nok aldri bli.

fredag 19. august 2011

Hundetrening



Takk til Lene som tok initiativet til uformell trening av hunder uansett raser og hundeklubb. Hunder har absolutt godt av å omgås andre raser enn sin egen, særlig unghunder. Nå er Mounty snart ett helt år og har absolutt godt av å være inærheten av andre hunder uten å leike hele tiden, som det stort sett blir hjemme her.


Det var for det meste flater, men tre andre raser stakk også snuten sin innom treningen på Nedmarken industrifelt. Vi var på parkeringen til Midtnett for å trene til utstillingen på Holemoen 17. september. Påmeldingsfristen er 24. august, så det er ennå ikke for seint å melde seg på.

I år som i fjor har jeg valpetreff ringside, om du ikke har lyst til å stille hunden din så kan du komme for å være litt sosial og snakke hund med andre hundefolk. Dette er en liten utstilling med bare retrievere, så det er en fin "Nybegynnerutstilling". Trenger du hjelp til klipping av hunden din før utstillingen er det bare å sende en mail.

Jeg tok med meg bare Mounty, så han skal få seg litt alenetrening uten flokken. Han trenger å få litt mot, men ikke for mye. Det var to andre unge hanner der også så det hadde han virkelig godt av.


Siden Kristine og Jostein skulle bort i helga så skulle jeg ha med meg Happy hjem igjen. Da slo vi to fluer i en smekk, så Happy og Kristine fikk trenet litt samtidig. Neste torsdag kl 19 er det trening igjen, så da møtes vi til trening og bytting av hund igjen. Skal se om jeg får klippet og tatt noen bilder av henne denne uka hun er her.



Patran var med og brukte fotoapparatet flittig, så da ble det noen bilder jeg kunne bruke i dag. Hun er blitt riktig så flink til ikke å være eldre enn snøtt ni år.

Jeg har min runde med hjemmesider og blogger jeg titter innom så si daglig, koslig kveldslesing før jeg finner senga. Draco har fått seg egen hjemmeside, så nå kan jeg følge med på Go'gutten fra trøndelag videre i livet. Søsteren forlater nå landet og drar helt til Finnland. Godt Jorid skal ha igjen en selv og kose seg med. Trist å lese at hun mest sannsynlig ikke skal ha flere valpekull, for hun engasjerer seg med hele sin sjel i de små valpene til de blir levert.

Vesla stortrives på langtidsferie. I dag var hun hjemme alene for første gang, og var sjeleglad når dem kom hjem fra jobb. Hun blir nok litt forvirret om hun skal være med på jobb hver dag, i og med at vi jobber på samme stedet begge to. Men samtidig så hadde det vært koselig å fått kose med henne hver dag da. Hun ble med Jon Anders og hoppet inn i bilen som sto ved siden av min uten å vegre seg. Så det var tydelig at hun helst ville være med for å ha ro og fred og ikke hjem til meg med full fart av mange hunder. Vi får se hvor lenge hun blir der. Har vel mine tvil om hun kommer til å flytte hjem hit igjen, for hun tok hele familien med storm.

onsdag 17. august 2011

61.24136º N


Villmarkstur med Fjellrittet.
Onsdag ved 14-tiden var bilen ferdig pakket og turen gikk oppover til Beitostølen. Jeg og Merethe skulle på vår jentetur for i år. Rideutstyr var innkjøpt og soveposen var i bilen. Vi så virkelig fram til 5 dager for oss selv langt til fjells. Merethe øvelsekjørte hele veien oppover. Druer, potetgull og brus var provianten i bilen, for når vi kom fram skulle vi få middag.


Vel framme så var vi som vanlig litt tidlig ute. Etter å ha hentet nøkkelen til hytta på Beitostølen camping, som vi skulle dele med to andre jenter.


 Ennå var det en time til middag, så vi tok en liten runde for å se hvordan det så ut på Beitostølen. Hvor det er do er vesentlig og finne ut...


Ennå lå det snø i fjellene rundt.


Firemannshytta besto av to soverom med køyesenger, bad og oppholdsrom med kjøkkenkrok.


TV med mange kanaler var det også, så noe som manglet var det ikke.


Her skulle vi møte kl 18 for å få en orientering om turen og fordeling av hester etter ønsker og ferdigheter. Kjempetrivelig "Langhus" i riktig middelalder stil. Der fikk vi servert en enkel forrett, middag og dessert. Forretten var spekepølse, salat og noe ostegreier. Middagen var kjøttkaker og potetstappe med kokte gulrøtter. Til dessert var det fruktkompott.


Før vi dro for å hilse på hestene var det utdeling av salvesker, overnattingsbag, heller til hestene, børste, hovskrape og chaps. De som hadde behov for hjelm og matboks kunne låne det.


Hestene var vel nesten like forventningsfulle som oss for å hilse på neste ukes turkompanjong. Vel tilbake i hytta var det bare å starte å pakke for å få med seg mest mulig til to overnattinger i det fri. Vi kunne pakke med en egen bag med reine klær til lørdagskvelden, for dit ble bagasjen kjørt.


Merethe ferdig til start. 


Alle hestene ble utstyrt med både halerein og brystreim for en kuppert ridetur i vill natur.


Frokost kl 8 på torsdag morgen på Jotnetunet, der skulle vi smøre oss niste for første rast på hesteryggen. Her er første sjekk av gjord og saltasker etter de første oppoverbakkene fra beite. Vi var en liten gruppe på åtte deltakere og tidvis to ledere. Villmarksturene var visst ikke så populære som de andre 3. -4. og 6. dagers turene. Det var det jeg regnet med, så jeg valgte denne turen.


Godt med et lite drikkestopp før vi klatret videre.


Vi var sju jenter og en gutt, samt to ledere. Pappa og sønn Fjellrittet, Frøken Alarmmontør, Frøken Anleggsgartner, Frøken Vinmonopol med søster, Fru Rettsmedisiner med sønn, samt jeg og Merethe.


Herfra kom vi. Det er ikke til å komme fra at fjellet er nydelig spør du meg.


Skal si det var godt å stige ned av hesten etter vel to timer på ryggen første økta. Da smakte det godt med selvsmurt nistepakke og kakaoservering. Kaffe kan jeg styre meg for og te er ikke så godt på tur, så at dem hadde kakao å by på satte jeg pris på. I løpet av turen fikk vi vite at vi var den mest kakaodrikkende gruppa dem hadde hatt med på tur. Til tross for at vi var en tredjedel av vanlig deltakerantall.


Siste bratte bakken før fjellet flatet ut og vi begynte nedstigningen mot første matstopp. Nydelig vær og sola varmet godt når vi rei over toppene. Litt stiv i kroppen blir man etter noen timer på hesteryggen, men ikke mer enn jeg hadde regnet med. Litt tidlig å bli støl, men det viste seg at jeg slapp det iløpet av hele turen. En runde på vel 10 mil iløpet av 4 ridedager!


Hestene rullet seg når dem ble salet av, det var nok godt å slippe salen etter noen timer. Noen hester rullet seg mer enn andre. En la seg ned med fult utstyr og rytteren på ryggen. Vi fikk den opp på beina igjen før den rakk å rulle seg i det minste.


Det ble fort et par timers pause hver gang, for hestene skulle få spise seg mette og ta en pause dem også.


I løpet av turen møtte vi mange Lemmen, noen mer sinte enn andre. Den ene hørte vi lange veier, skulle minst tro den ble tråkket på av hesten.


Tini Tussa som jeg red på hele uka. Hestene var snille og sale på. Dem sto helt rolig når dem først hadde fått på seg hodelaget. Da var det bare å ta av hellene, putte dem i saltaska, ta opp børsten og børste hele hesten, hovskrapa og sjekke alle fire beina. På med salen og salveskene, før en festet halereima og brystreima. Strammet salveskene så de satt fast i salen og til slutt stramme salgjorden.


Etter en god strekk i lyngen salet vi opp igjen og satte kursen mot Bygdin turisthotell. Her skulle vi få utdelt overnattingsutstyret og pakkhesten skulle sales opp med mat og ved for to døgn utenfor alfarvei. En fikk god trening i av og på seling av alt utstyret etterhvert. Når vi hadde pause skulle alt utstyret av hestene og hellene settes på. 


Skoene skulle sjekkes både før og etter pauser. En løs sko eller mangel på sko i fjellheimen er ikke noen ønskesituasjon. Sårbeinte hester må man unngå. Siden det var veldig bratt til tider var det viktig å hjelpe hesten med vektfordelingen. Liten overgang for dem som kun hadde ridd på rideskole i ridehall. Stå i salen både i oppover bakker og i galoppen.


Det hadde ikke vært så vått i fjellet på hundre år, så det var mange bekker som var blitt til små elver. Nye stier måtte vi velge enkelte steder for der vi egentlig skulle gå var det blitt fryktelig vått og myrene saug til seg hestebeina. Hestene fikk drikkepause etterhvert som dem ønsket det selv. Vann var det jo nok å ta av.


Etter en times tid etter lunsj så nærmet vi oss Bygdin og vi måtte ri langs veien den siste kilometeren. På baksiden av turisthotellet var det en bro, så når det dundret ni hester over den så var det ikke fritt for at jeg tenkte på " de tre bukkene bruse".


Bak turisthotellet var det påsaling av overnattingsutstyret, pakkhesten kom til og ble salet opp og pappa fjellritt ble med som leder. Fram til Bygdin hadde sønn Fjellrittet loset oss trygt fram.


Så forlater vi Bygdin og turens desisert bratteste etappe har begynt. Bygdinvannet blir stadig mindre ettersom vi stiger oppover fjellsiden mot Fagerdalen.


Med rolig tempo og knallfint vær så hang fotoaparatet rundt halsen hele turen omtrent. Utrolig mange flotte motiver i slik natur.


Jeg rei nesten bakerst hele turen, for det var endel hester som knivet om å være først i rekka. Merethe sin ville ikke være lenger bak enn nr to.


Utpå ettermiddagen nærmet vi oss overnattingsstedet i Fagerdalen, ved ett lite tjern som hadde sandbund og kunne vasses helt over. Det var tre stykker som tok seg en dukkert før middag, men det fristet ikke meg eller Merethe.


Litt småsliten etter mange timer på hesteryggen i klar frisk fjell luft. Ikke rart en er trøtt. Når hestene hadde fått stellet sitt kunne vi tenke på oss selv. Da var det en liten pust før vi startet med lavvoen.


Merethe hadde slått opp lavvo tidligere, så hun og pappa Fjellrittet tok kommandoen for å få reist byggverket.


Selv jeg syntes det var godt å hvile litt før det ble litt skifting av klær. Godt å kunne tre på seg joggeskoene etter en lang dag i skinnstøvler og chaps.


Så sto lavvoen der og de som ville kunne ligge der om natta. Det endte med at sønn Rettsmedisin lå der alene, da han proklamerte at han hadde ligget under åpen himmel tidligere  så det var ingen grunn til å gjøre det igjen.


Kjekt å ha om det skulle komme regn om natta, men ellers ville alle de andre prøve en natt under stjernehimlen. Når en lå i lyngen og slappet av kunne en godt skjønne hvorfor stedet het Fagerdalen. Igjen kunne hestene spise seg gode og mette på fjellgras. Blåklokkene var ekstra blå så høyt til fjells.


 Overnattingen skulle skje på 1200 meter over havet.


Litt uvant å gå på do bak en stein, men det var bare å venne seg til sanitærforholdene iløpet av turen.


Pappa Fjellrittet var en veldig habil kokk, og disket opp med karbonader som var fylt med løk og rødbeter, ris og grønsaker. Alt tilbred på bål. Imponerenede og veldig velsmakende! Sultne som noen ulver alle sammen. Til dessert var det fruktsuppe.


Til kvelds ble det kaffe og kakao. Da kunne en bare finne fram liggeunderlag og sovepose.


Trøtten kom likt med at sola ble lavere på himmelen.


Noen få mygg fløy forbi, men med bålrøyken kom dem seg raskt videre.


Litt overraskende å vokne til minusgrader og rim på soveposene.


Ved åtte tiden kom sola over åskammen og rimet smeltet sakte, men sikkert. Rester fra gårsdagens dessert var blitt til frukt sluch.


Blomstene mistet rimlaget og ble til vanndråper. Da var det på tide å ordne frokost og smøre seg nistepakke til dagens lunsj.


Morgentåka forsvinner etter hvert som sola varmer opp lufta.


Når leiren var pakket sammen og hestene oppsalet var det to som var utålmodig for å komme igang. Lederhesten og pakkhesten tok en æredsrunde mens de ventet på at alle andre skulle bli klare.


Vi forlot stedet like uberørt som da vi kom, bare litt gjødsel som lå igjen.


Lenger innover i Fagerdalen får vi igjen se Bygdinvannet. Vi skrår innover langs kanten av nasjonalparken og setter kursen mot Leirungdalen som er neste overnattingsmål.


Sola steiket nesten mer enn dagen før og vi kunne nyte en praktfull dag til høyt til hest.


Kan vel bare bli penere når høstfargene får fult utspring i fjellet.


Når vi svingte rundt for å krysse Valdresfløya kom det litt vind, men den var ikke sur og kald.
Det var litt overraskende at det var så mange store steiner spredt over et så stort område.


Stein på stein så langt øyet kan se...


Kun ispedt utallige vannpytter av forskjellig størrelse. Så våt sommer som vi har hatt i år så var mange av dem blitt til små vann.


Rett før lunsj kom vi til Valdresfløya vandrerhjem. Der stoppet vi for en beinstrekk og et dobesøk for dem som hadde behov for det. Tre kalver var rømt fra flokken sin og hadde slått seg ned der for sommeren.


Vi rei over til Heimdalsmunn for å raste.


Sola steika og det var ikke fritt for at både jeg og Merethe var blitt gode og røde i kinna, samt litt såre på nesa. Hvem hadde vel trodd at en skulle bli solbrent i ansiktet i august måned? Det sier vel sitt om årets sommer.


Ikke et reint lite lass som pakkhesten må bære for at vi skal få en flott tur. Lasset veier nok ikke mer enn hestene våre bærer med rytter og bagasje, men denne vekta hjelper ikke hesten i bakkene.


Hestene benytter anledingen for en skikkelig hvil når dem har spist seg mette. På tide å ta av hellene og sale opp for å komme seg til neste overnattingssted på fjellet. Langt inn i Leirungdalen.


Tror Merethe koset seg like mye som meg på fjelltur. Innover Leirungdalen red vi langs en elv som var smeltevann fra breen, og skikkelig kald.


Våknet litt når en vasket seg der til kvelds...



Mika var med som selskap på de nettene vi lå under åpen himmel.


Reinsdyr så vi under hele turen, noen ganger nærmere enn andre. Vi trodde det var julenissen som hadde sendt ut speiderene sine for å sjekke om vi var snille, så vi kunne få oss noen julegaver til jul.


Nok en gang var det avsaling for kvelden.


Merethe klar for natta


Elva delte seg i to så hestene hoppet over på øya midt i elva og koset seg med langt gras.


Når vi spiste dagens middag som besto av reinsdyrgryte med ris og tyttebær kom hestene løpende. Da hadde dem tydligvis fått hvilt seg og var klar for en ny økt. Dagens dessert var karamellpudding og karamell saus. Kjempe godt.



Dem stoppet ved gjerdet som var satt opp, hadde dem ikke det så måtte vi vel gått nedigjen med alt utstyret selv.


Hestene spiste frokost likt med oss. Denne dagen skulle vi møte følgebil og levere fra oss noe bagasje. Pakkhesten skulle få mindre lass ved lunsjtider, men han skulle være med på resten av turen.
Rudolf kom på besøk denne dagen også.





Her er hele gjengen samlet for å hvile etter maten, før vi skal sale opp igjen til siste dagsetappen. Her er det åpen bu som alle kan benytte, med ved og propan. Og ikke minst utedo som er blitt en luksus etterhvert.


Iløpet av turen var så si alle blitt selvhjulpne med oppsaling. Bare noen små justeringer for de yngste deltakerene.






På kvelden fikk vi spekemat og rømmegrøt. Til dessert var det kake. Etter middagen holdt pappa Fjellritt en veldig interessant "foredrag" om hovens oppbygging og viktigheten av gode bein på hesten.



Lang innføring i hovens oppbygging og beina i hestens bein. Hvordan hoven vokser ut og avlikevel har et godt tak i beinstrukturen.




















Mika løp løs enstund når vi var ferdige med å spise maten vår.
Oppmerksom liten tass på tre år.







Den tredje morgnen opprant med litt mer skyer enn tidligere, men det var ikke dogg på posene på morgnen, så det hadde ikke vært kuldegrader denne natta i alle fall.


Denne dagen rei vi samme stien tilbake som vi kom dagen før, for å krysse ned i Heimdalen.


Etter å ha lastet av noe bagasje satte vi kursen mot Øvre Heimdalsvannet og rasteplassen på Sandbakken. Rimelig bratt og vi leide hestene et godt stykke.


Før vi kom på toppen av fjellet hadde vi en stopp så de som ville det kunne finne fram jakker og tykkere klær før vi krysset toppen. Hestene satte rumpa mot vinden for å skjerme seg selv.


Litt kaldere drag i lufta og flere skyer, men ikke noe regn i allefall. Nedover langs Øvere Heimdalsvann lå det noen små hytter. Det var godt å slippe oppakningen på turen videre. Etter en stund krysset vi over til Sandvannet og Hovseter som vi skulle ligge over på om natten.



Litt deilig å komme inn på Hovseter for å få tildelt rom og kunne ta seg en dusj etter noen døgn i villmarka.






Siste dagen hadde jeg ikke med meg kamera, da skulle vi ri langs veien opp til en seter oppe i lia. Vi både travet og galloperte. Det ble en dagstur med niste isteden for å ri hestene ned igjen til Beitostølen. Det var for mye vann i fjellet så hestene skulle bli kjørt hjem i lastebil isteden. Jeg har ikke så sansen for å ri langs veien når det er så flotte områder å ri utenfor veien. Men det var sikkert gøy å både trave og gallopere i det fri for dem som stort sett har all rideerfaring fra ridehaller.

Tusen takk for en flott tur, og ikke minst alle nye bekjenskaper!