torsdag 29. september 2016

Mikkelsmess


Været i dag, er sommerværet neste sommer.
Var det bare så mye sol at man rakk å sale en hest, ble det en god sommer.
I dag spår man vinterværet av melkeveien (himmelen).
Ser stjernene i melkeveien før og etter Mikkelsmesse 15. september til 14. oktober.
Dagen markerte at nå burde innhøstingen være ferdig og jakttiden begynte.

Mikkelsmess er en kirkehøytid viet til erkeengelen Mikael. Den feires 29. september hvert år. I Norge var Mikkelsmess helligdag frem til 1770. I 1999 bestemte Kirkemøtet seg for å gjeninnføre feiringen av "Engelen Mikael og alle englers dag." Mikkelsmess har ofte blitt feiret sammen med høsttakkefesten i Den norske kirke.

Merket for Mikkelsmess på primstaven er som regel en vekt, et attributt som har vært knyttet til Mikael. I folkelig tradisjon har Mikkelsmess vært en viktig innhøstingsfest og derfor en av de store merkedagene i året. All avling skulle være i hus til Mikkelsmess, buskapen skulle være i hus og sauene skulle være hentet ned fra fjellet. Nå kunne snøen komme.

onsdag 28. september 2016

Gyrihaugen

.
Dagen startet med litt morgentåke, men yr hadde forespeilet knallsol på formiddagen så da var det bare å lempe Mounty og Ronja i bilen og legge i vei mot dagens mål: Gyrihaugen. 


Cachene langs stien ble raskt plukket både på gode koordinater og hint. Totalt ble dagens fangst hele seks smilefjes på kartet.


Når en skal leite etter en boks i den steinura der, da er det greiest å ikke ha med to ivrige medhjelpere. De ble pent bundet og måtte sitte å se på at jeg prøvde å finne cachen. Det gikk overraskende greit og en tørr fin logg kunne signeres. 


Ved Skardstjern har jeg ikke vært tidligere. 


Der var det veldig idyllisk og tipper de som har den hytta koser seg når de er der. 


En liten kikk på kartet så fant jeg ut at jeg kunne bare fortsette veien og ta av stien ved skogkanten for å komme til Migartjern. Det var jo en mye bedre og flatere vei å gå på enn den vanlige klatrestien som jeg vanligvis tar når jeg er på disse kanter. Alltid optimist og som cacher så har en alltid trua! 


Joda jeg så godt de omtalte steinene i tidligere logger når jeg startet leitingen etter cachen på Migartjern. Jeg fant ut at det så riktig lurt ut å benytte seg av "naturens egen bro" ut til øya. 


Jeg valgte å beholde skoene på da jeg regnet med at det var best å bevege seg med sko rundt på øya. Litt erfaring har en med steiner og vann, så jeg dro buksa godt over knærne og la i vei utover. For å si det sånn, det så adskillig enklere ut enn det var. 


Og for å gjøre en lang historie kort, så holdt det ikke å ha buksa over knærne! Wups sa det bare og jeg satt på rumpa med vann til øra omtrent. Hånda med GPS'n for til værs, for jeg var slett ikke sikker på om den tålte en dukkert. Planen var jo å gå til Gyrihaugen etterpå, så da var det jo litt greit at den virket. Direkte kaldt vann var det ikke, men noen svømmetur droppet jeg. 


Cachen ble funnet og logget og jeg hadde fått et smilefjes til på kartet. Jeg droppet steinene på turen tilbake, og jeg fant ut at jeg kunne vasset ut til øya med å gå på bunnen og buksa over knærne. 


Planen om Gyrihaugen ble fullført, men noe langt stopp på toppen ble det ikke. På veien opp ble jeg riktig så varm i kroppen, for der er det mer eller mindre klatring for å komme seg til topps. 


På veien opp mot toppen så vi en ugle. Akkurat hva slags ugle dette er er jeg litt usikker på. Men den hadde skarpe tegninger i fjeset. Det kan tyde på at det er en haukugle.


Den hadde det ikke travelt med å komme seg videre, men satt og kikket på meg fra tretoppen sin.


Fra toppen er det en utrolig utsikt 360° rundt, men i dag var det forholdsvis grått i retning av Tryvann, så det ble med bilder utover Hole og Ringerike.


Migartjern og Tyrifjorden


På toppen fant vi cachen greit, så var det bare å begi seg nedover igjen.


Skyene begynte å samle seg i horisonten, det var jo ikke spådd knallvær hele dagen.


Ned fra Gyrihaugen og til Migartjern fikk hundene gå løse, nytter ikke å komme helskinnet ned denne lange bratte skråningen med to hunder i bånd. Godt de er lydige, så det ikke er noe problemer.


Mange bløte partier,men det er jo ikke så farlig når en allerede er våt opp under ørene.


Siste stopp ble Mørkgonga og dagens sjette cache signert.


Til tross for knallsol så ble jeg rimelig kald før jeg var nede ved bilen igjen ved ferista i Åsa.


tirsdag 27. september 2016

Årets siste bad


Tja,rimelig sikkert er det iallefall at det ikke blir kjempe mange bad til i elva i år. Selv om det er ganske varmt om dagen, så nærmer det seg iskaldt om kvelden. Nå ja det er varmegrader ennå, men de er ikke mange. 


I går kveld satt jeg for å surfe litt rundt på nettet, det endte opp med julegavehandling. Så nå er 5 julegaver i boks. Må si meg godt fornøyd med det. En til er klar, men jeg må bare vente til litt nærmere jul før jeg kjøper den, så i praksis så har jeg bare igjen Patran. 


Ronja tok en skikkelig svømmerunde i elva, men det virket som det var litt godt også. Når hun kom opp på land, så løp hun runde på runde og ristet seg så vannet skvatt til alle kanter.


Spørs om jeg må revurdere planene mine i morgen, ellers så kan det nok bli en forholdsvis våt fornøyelse oppover mørkgonga med alt dette regnet som har kommet i kveld. Får sjekke været i morgen tidlig, ellers så har jeg jo en back up-plan.


Skikkelig drittdag på jobben i dag, med masse datatrøbbel. Jeg skjønner ikke jeg at det ikke går ann å få et stabilt program som en ikke trenger å oppgraderes tredje hver dag. For å skape problemer som de har fikset for noen uker siden. Neste store oppgradering kommer i 2018, så da har de vel kommet sånn nogenlunde ajour med feilrettingen sin før de lager en haug med nye.


Etter en slik runde i elva og tur oppigjen, da er det godt å ligge til tørk ved ovnen. Når en er god og tørr så er det rein nytelse resten av kvelden. Siden bikinisesongen er noen måneder unna, så er det godt med både pepsi og peanøtter...



mandag 26. september 2016

Forberedelser til vinteren


Om høstdagene har sommertemperaturer, så er det litt nustrint om kveldene. Småfuglene er aktive og samler seg både solsikkefrø og gnager meiseboller.


Både kjøttmeis og blåmeisen har kommet tilbake etter klekkeperioden i sommer. Så det skal bli spennende å se hvor mange de blir i vinter.


I kveld var jeg på foreldremøte på skolen, og det er jo like tragisk som alltid. Dårlig skjult irettesettelse av innlegget jeg hadde om "På flukt". Om det var så jævla ille og så var det jo bare å slette det da, men det var faktisk andre foreldre som likte hva jeg hadde skrevet. Men skolens rosa sky og bomull lever videre. Nei vi skal være positive, for om vi ikke nevner noe som er negativt så finnes det jo ikke. Og alle skal være enige i det som gjøres på skolen.


Satser på fint vær på onsdag så skal jeg ta meg en liten tur opp Mørkgonga tenker jeg, noen cacher som kan plukkes der før vinteren. Med sol så kan det bli noen bra bilder iløpet av dagen også.


Siden det er under tre måneder til julaften så er det vel på tide å sjekke ut noen julegaver også. Både tid og penger kommer nok til å gå raskt framover.


søndag 25. september 2016

Den gamle postveien/almannaveien Del II


Første delen av veien kan du lese om HER. Den tok jeg i juni. Jeg hadde vel mer eller mindre glemt bort resten av denne trailen, men så var det noen grønne bokser på kartet. Siden det var elgjakt rett rundt hjørnet så fant jeg ut at det sikkert var lurt å plukke disse boksene før den startet. Så på onsdag satte jeg kursen mot Krødsherad for å gå resten av den gamle postveien mellom Sokna og Krødsherad.


Lady, Tessy og Mounty i bilen og ferden gikk mot Krødsherad. Jeg satt vel litt i egne tanker og havnet på nyveien. Ja ja kan jo bare kjøre litt nedigjen tenkte jeg. Men problemet var at jeg bare fortsatte oppover og fant ikke ut at jeg hadde kjørt for langt før jeg var på Gulsvik!!! Hadde jeg ikke plukket mange oppover i Hallingdal så hadde vel kanskje dagens mål blitt endret, men det var nå bare å snu. Med nok av tid så skulle jeg finne parkeringen da, men så langt kom jeg ikke. Det var en effektiv mann med traktor og henger som kjørte på pukk på veien. Og han hadde ikke tenkt å skrape veien. Så skulle jeg kommet lenger måtte jeg hatt traktor.


Men freidigheten lenge leve, jeg parkerte på en gårdsplass der det så ut til at folkene ikke var hjemme. Cachene ble plukket en etter en, slavisk etter GPS avstand så Det ble bushing tur retur Mannekastet-Bonus. Når jeg kom oppover lia fant jeg et elghorn. Jeg hadde tenkt å bære det med meg hjem, men siden jeg ikke hadde med sekk i dag så endte det med at jeg hang det i en buske like ved denne cachen. Når jeg kom på toppen så var det jammen en blåmerket sti her, men jeg bushet like godt ned samme veien som jeg kom opp.


Forholdsvis bløtt hele veien, men med brei sti som var kvistet og kjørt med firhjuling så gikk det helt greit. Rett før Haugerudkleiva er det fra gammelt av et «påkast». Etter sigende skal en mann ha blitt drept her. Alle veifarende la på en grankvist for å markere stedet. På den måten ble påkastet vedlikeholdt gjennom lang tid. Opphavet til Mannekastet i Haugerudkleiva, er denne historien.


Hundene tester Gvilarbenken

I den bratte østlia opp fra øvre Krøderen ligger fire Rudgårder: Enderud, Haugerud, Ormerud og Gubberud. Slektshistorien til de som har bebodd gårdene viser at det er nære forbindelser til Soknedalen, og deler av gårdene er også overført til Ringerike fra Krødsherad kommune.
Omkring år 1700 var det uenighet om grenser og bruksrettigheter mellom Haugerud og Enderud. Dette førte til at Erik Veikåker fra Haugerud fikk en brå død i 1708. 


Ved St. Hanstider var Erik sammen med Elling Olsen på vei hjem fra setra. Erik red mens Elling gikk etter den andre hesten og jaget på den antakelig med kløv. De snakket om ei hagleskur og Erik sa: «Gud nåde oss for ei syndestraff over oss i går aftes, da var her på bergene, og så på myrene, da slo haglene så hardt at de slo grønne laublad av trærne». I det samme smalt det et skøtt, Erik steg av hesten og la seg nesegrus i bakken. 


De var da en fjerdings vei fra bygda og Elling dro ned til Helge Enderud og meldte det som var skjedd. Det kan se ut til at retten hadde mistanke, men det er ikke nevnt noe mer om dette drapet, hva det kommer av. I Erling Bjørkes papirer om Bjørke står det at en Tor Olsen som bygslet halve Bjørke var mistenkt for dette snikmordet, men man fikk ikke noe på ham.


Og så er det noen som hevder at det er til minne om en av disse historiene:
Til minne om en rik mann som skal være slått i hjel der.
En Soknedøl som slo i hjel en krylling fra Veikåker.
Hvilken historie som er korrekt er ikke godt å si … En tragisk hendelse har det i alle fall skjedd på stedet.


På vei til Åsen passerer man et stikryss med et skilt som viser veien til Brekkebygda og Lunder. I følge kartet fra 1826 kom vinterveien fra Rud over Rudslangevannet, Breivannet og opp forbi Breili til rideveien. 


Postruta gikk i 1813 fra Rud til Enderud hver annen uke. Tilsvarende ruter gikk for øvrig fra Rud til Slevika ved Hamremoen og fra Rud til Veme.
Kopi av den gamle veivisertavla er satt opp ved veikrysset.


Almannaveien følger høydedraget over Merraløken eller Dypedalsbekken fram til Haugerudåsen. Her var plassen Åsjordet, eller Åsen, bebodd i alle fall fram til 1913.
Myrene er kavlelagte, men det ser vi ikke spor av i dag.


Det var noen bjeller å høre fra tid tilannen, så det ble bånd på hundene hele turen. 


Det var godt været var overskyet, for det ble skikkelig varmt på vei innover i skauen. Hundene stupte ned i hver bekk og myrhull for å få avkjølt seg.


Litt kjedelig med sånn tur som en må gå fram og tilbake, men det ble mange nye smilefjes på  kartet.


Har man tatt bilder en vei, så er det ikke så mye å ta bilde av på  veien tilbake.


Noen dammer var dypere enn andre.


Liten sannsynlighet for å gå seg bort i virrvarret av stier.


9,4 kilometer og en høydestigning på nesten 500 meter.