onsdag 22. november 2017

32 dager så er det julaften!


Jul er ikke jul om vi ikke kan nyte den slik barn gjør: med litt grådighet, litt tåpelighet og overraskelser!


Når man ikke har sola lenger, for den har forsvunnet bak Holleia til begynnelsen av februar, da blir det en grå hverdag å forholde seg til.


Da er løsningen å ta med noen firbeinte å traske over elva på andre siden av dalen. Der skinner sola så sant skyene tillater det.


Så går en fra en svart/hvit verden, til en verden full av farger. Viktig å fylle opp lageret av D-vitamin når en har sjansen. Naturlig tilgang er den beste. Du trenger ikke engang å tenke på begrepet "å sole seg", for at det skal produseres D-vitaminer i kroppen. Det holder med at ansikt og hender ikke er tildekket. For å produsere D-vitaminer, må det være ultrafiolette stråler (UVB). Solkrem stenger ute disse strålene, så det er bedre å være i sola en kort stund uten solkrem isteden for en lang stund med solkrem.


Når temperaturene svinger så blir det litt morgentåke. Noen ganger holder denne tåka seg hele dagen gjennom.


De tenker ikke på at gammel redskap blir ødelagt om det skal stå ute i vær og vind året rundt.


Tenk om vi kunne få en slik hvit vinter med passelig med kuldegrader og en halv meter med snø. Slippe saltlake og skitt som spruter fra topp til tå langs veien.


Jeg vil ha vinter til ut februar, så kan det bli våren.


Sånn ser det ut der huset som brant sto. Stor aktivitet, så det ser ut til at det popper opp et nytt hus iløpet av neste år.


Når jeg kjørte hjem fra jobb på mandag så var det lastebil som lesset av stålkonstruksjoner nede ved hengebrua, så nå blir den nok snart revet og erstattet av en ny.


Veien svinger over et hyggelig gårdstun. Når en går tur på dagtid er det sjelden å se folk der, men i helgene kan en møte både den nye og den gamle bonden.


Nesten påskestemning nede i havnehagen til hestene. 


Over jordet langs en kant går traktorsporet
ingen merker etter hover synes mer
Du har trukket siste lasset - kjære Brunen
det blir aldri - aldri noen fler
Bakom løa der står vogna di - den gamle
hvor to armer spriker tomme etter deg
Og i skjulet henger seletøy og grime
aldri mere skal de henges på deg - nei

Bortved stabbursnova står den gamle grinda
øvste bordet har en ujevn bølgegang
Slik du gnagde den da du sto der og ventet
når du syntes kvila ble for lang
Du var lykkelig når du fikk trekke lasset
opp en bakke mens en vilter ungeflokk
satt på toppen og var glad og vinket til deg
Du var hverdagshelt som gav dem mer enn nok

Det var vi som hadde dagen vår i skogen
det var vi som slet oss fram i mark og fjell
Det var vi som kom til gards med svette kropper
og fant fred og ro en sommerkveld
Du fikk ingen laurbærkrans på Bjerkebanen
og ditt liv fikk ingen glans av Ville West
Men den røys av store steiner du dro sammen
er et minnesmerke til en arbeidshest

Nå er mye blitt forandret kjære Brunen
stål og olje er blitt tidas melodi
Ingen hestemule napper meg i ermet
når jeg kommer krybba di forbi
Skal for alltid tid og penger være målet?
og en motor og et ratt et ideal?
Skal en guttepåsa aldri kjenne gleda
over lukt av gamp og varmen i en stall?

Jeg kan huske deg den dag du kom til verda
som en gulbrun, langbeint, skranglet liten fyr
Men du vokste opp og ble en vilter ungdom
og til sist et voksen trufast dyr
Du har gjor din jobb og bygd din del av landet
du er borte - men en liten drøm jeg har
at en dag en liten fola står ved grinda
og tar arven opp i dine fotefar


Langt der borte på skyggesiden av dalen bor jeg, jeg trøster meg med at jeg har sola lenger om sommeren enn de som har litt solglimt om vinteren.


Nede ved riksveien ligger min gamle barneskole, nå er det blitt bolighus. Eller "mansion" som det ble annonsert som sistgang det ble solgt.


Et kort stykke langs riksveien før vi svinger over hengebrua.


Snart er den historie og tilhører en svunnen tid


Det er ikke bare jeg som bruker hengebrua, det er ofte å se spor etter andre eller at man møter dem. Her har jeg travet over to ganger om dagen i 6 år på skolen, og utallige ganger etterpå med hunder.


Isen har begynt å legge seg på elva, da er det vinter.


Litt seint ute med forsankingen i høst ser det ut til


Ha en flott onsdag videre!


tirsdag 21. november 2017

Morgenmys


Jeg vil bare minne om at det beste i livet er gratis. Det handler om å se ting i det store bildet. Ekte lykke i livet koster ingenting, for det kan du ikke kjøpe – det samme gjelder for det beste i livet, det er nemlig gratis.


Det beste med november er at en slett ikke trenger å stå opp fryktelig tidlig for å få bilder av soloppgangen. Dog ikke langt til fjells, men etter en liten kjøretur til Nedre Kollsjø'n. Snøen hadde kommet og gradestokken var veldig behagelig.


Fint bløtt lys på morgenen og ettermiddagen til å ta bilder i.


Den hvite engelen med den andre lille engelen var med denne dagen. Possering er ikke så gøy når det er så mye snø å base i.


Hailey var ikke helt enig i å krysse bekken der hvor jeg og Ronja hoppet over, men etterhvert så fant hun ut at det ikke var veldig mange andre muligheter.


Nydelig og fred fult langs vannet, jeg har mange timer langs vannkanten på Nedre Kollsjø'n. Vår-sommer og høst. Litt lettere vinter går også greit der. I enden av vannet, der hvor fossen er, der er liksom mitt sted. Der er det "aldri" noen der, så det er et flott sted å samle eller stokke tankene. Få ut frustrasjon og samle energi.


Før en kommer til fossen er det et par bruer en kan gå over for å komme til fossestupet. Disse bruene er flott trening for hunder, uansett alder. Er de vant til å forsere bruer de ser gjennom, så er det ikke noe problem om du skulle trenge det en dag.


Min lille engel skuffer ikke.


Når vi nærmet oss fossen så hadde sola kommet så høyt på himmelen at vi fikk et glimt av den på toppen av haugen.


Det ble mange bilder denne dagen, noen finere enn andre. Men det er sånn når en tar bilder. Noen dager kan en gå en mil uten å få tatt ett bilde, andre dager popper motivene opp som perler på en snor.


Fossen var ikke så stor, men nok vann til et skikkelig fossebrus.


Om en står på brua så ser en ikke fossen, en ser bare et stort juv.


En må passe seg for kanten, særlig når det er snø og glatt. Ja om du ikke har et dødsønske, der er sannsynligheten stor om du faller ned.


Etter en stund var det enklere å få litt oppmerksomhet for litt possering. Men de fineste bildene uansett hvem du tar av, blir når de egentlig ikke vet at en blir tatt bilde av.


En sommer når det er lite vann skal jeg gå elva oppover og ende opp i bunnen av denne fossen.


Så er det bare å følge vannkanten tilbake til veien så en finner igjen bilen. Hailey skjønte at det ikke var noe særlig godt badevann, merkelig nok.


Isen hadde nok akkurat lagt seg, for den virket ikke særlig tjukk. Om det holder seg kaldt og ikke kommer snø så kan det bli flott skøyteis. Men på onsdag er det spådd snø, men påfølgende regn på torsdag... så skøyteis blir det nok ikke med det første nei.


Hvor har tiden med vesle jenta mi blitt av? Nå er hun snart så stor som de andre, når jeg hentet henne var hun halvparten så stor som Ronja.


Stemningsfult


Det er ikke bare jeg som koser meg på tur.


Til sommeren skal Hailey være med på runden om Tjuvenborgen og Hestbrenna. I høst var hun for ung for den runden.


Der hvor veien slutter ligger det en gammel hytte og en låve. Tror egentlig den bare blir brukt til jakt, men om jeg kunne få kjøpt den.... da hadde jeg vurdert hytteliv igjen.


Men den blir nok aldri tilsalgs.


Stemningsbildene fra parkeringen har jeg visst fram tidligere,i alle fall de som jeg tok med telefonen. Jeg trodde nemlig jeg hadde litt signal der så jeg kunne vise de fram på Instagram, men det måtte jeg gjøre når jeg kom hjem isteden, 


Det ble adskillig flere med fotoapparatet. Om det ikke kommer for mye snø så kan det nok hende vi tar turen en gang til i vinter. Eller så håper vi på mye snø så det blir skiløyper på Øvre Kollsjø'n


Fremdeles ingen bading.


Det er så lite som skal til å friste retrievere, men hun må nok ha skjønt at det er litt i kaldeste laget til å ta et bad nå om dagen.


Jeg må si det var utrolig godt med en langhelg, med fri på fredag. Kanskje jeg skulle bytte onsdagen min til fredag, eller mandag? Men da blir det fire arbeidsdager i ett, isteden for et avbrekk midt i uka som nå.


Rein skjær idyll... Hestbrenna og Tjuveborgen i det fjærne.