søndag 19. februar 2017

Blodige territorier


En stykk desperat cocker og en stykk hannhund som ikke tar poenget i det heletatt.


Ronja er høyløpsk, men det blåser Mounty en lang mars i. Ronja byr seg fram etter alle kunstens regler og dytter rumpa si helt opp i snuta på han, men han bare ser en annen vei.


Etter en god stund med mas så gir han rett og slett opp og legger seg til å sove. En lettere frustrert Ronja står igjen og vet ikke helt hva hun skal finne på.


Det er begrenset for hvor lenge en får sove når en iherdig cocker nærmest sitter på snuta de, så han nedverdiger seg i en kattevask. Bedre en ingen oppmerksomhet sukker Ronja.


Men man kan jo styre oppmerksomheten bitte litt, kan man ikke?


Ett lettere oppgitt uttrykk og mangel på engasjement fra den andre...


Så gir Ronja opp og legger seg til lading isteden... hardt liv å ha løpetid...

fredag 17. februar 2017

Småfuglene om vinteren


Det er noen flotte måneder som nærmer seg nå, våren er en flott tid før det blir så mye vår at pollenet kommer snikende. Det er ikke bare ute, men kommer feiende inn i alle kriker og kroker. Setter seg fast i både hår og klær. Men den første vårsola som kommer skinnende litt og litt lenger for hver dag. Den liker jeg.


Småfuglene er riktig så aktive om dagen, om det er solskinn eller ei. De er ikke så vanskelige å ta bilder av når de er mest opptatt av å spise. Fuglebrettet er iherdig besøkt, og jeg skal henge opp noen flere fuglekasser om en måneds tid. Det ser nemlig ut som de aller fleste blåmeisungene fra ifjor har klart seg. Det er nemlig stort flertall av blåmeiser som henter mat. Tidligere år var flertallet kjøttmeiser.


Spettmeisen er det bare et par stykker av, så om jeg får dem til å ruge også, så kunne det bli litt mer variasjon på brettet neste vinter. I fjor sommer var første året jeg foret fuglene gjennom hele året. Tidligere har de bare fått om vinteren, men da jeg hang opp fuglekasse med kamera så var det om å gjøre å kunne ha dem i nærheten hele tiden. Kameraprosjektet kan du lese om HER

Ikke mange andre arter klatrer opp og ned på en trestamme med samme ferdighet, og på nedoverturen har den gjerne hodet pekende rett mot bakken. Denne fuglen har også et svært spesielt rede hvor den oppforstrer sitt avkom. Den ruger i hule trær eller fuglekasser, og murer inn åpningen slik at den såvidt kommer inn selv. Dette er nok ment som et vern mot ytre fiender og eggrøvere. Selve redet er også litt utenom det vanlige, stort sett bestående av barkflak fra furu. Ikke særlig mykt underlag for de fjærløse ungene, vil jeg tro. Når man observerer en spettmeis, kan man vite at denne fuglen er født og oppvokst i samme område. Fuglen er nemlig ikke særlig interessert i å utforske nye områder, men lever livet i en snever omkrets fra der den er født. 


Spettmeisen tilhører ikke meisefamilien, slik man kan tro at fuglens navn. Den tilhører en egen familiegruppe. Har man litt solsikkefrø på fuglebrettet om vinteren, er spettmeisen gjerne en aktiv gjest. Om man ikke hjelper til med vinterforsyningene, er det sannsynlig at fuglen må oppsøke nye områder for å overleve. Og dette ville stride mot dens natur.


Noen foretrekker det som de andre har kastet ut fra fuglebrettet, der er det større plass og forholdsvis stort utvalg. Vet ikke om jeg kommer til å kjøpe flere kasser med kamera, da de var forholdsvis dyre, men jeg må se om jeg finner igjen programvaren til kamera før våren. Jeg hadde nemlig et bitte lite data kræsh i vinter, så alle tilleggsprogrammer ble slettet. Tror jeg har en anelse om hvor cd er, men en vet aldri før en har sjekket det ut. Har jeg flaks så ligger det også fritt på nettet. Mengder med forskjellige typer du kan både lage selv og bestille nå nettet.


Ved hundegården står det en bjørk som begynner å strekke seg litt i været, der virker det som det er en ventestasjon. De samler seg side om side og venter til frøene og meisebollene har synket ned i magen før de drar på ny tokt til fuglebrettet.


Innimellom så får en både ett og to blinkskudd, det gjelder bare å ha litt tålmodighet så fuglene får roet seg etter at du har tatt oppstilling. Står du helt i ro inntil ett eller annet og ikke har på deg for mye klær med friske farger, så går det utrolig raskt før fuglebrettet har sitt vanlige køsystem og henterutinen er operativ igjen.


Fuglevennen er en fin og informativ side på nettet om du lurer på noe om småfuglene. Her finner du en grei beskrivelse om hvordan du kan lage din egen fuglekasse bl.a. Her kan du også finne oversikt over fugletellingen som foregår hver vinter. Finn din egen kommune...


Etter jobb og vel laget middag i dag var det fortsatt lyst. Da var det bare å ta på seg skiene på trappa og ake nedover jordet. En timestid etter begynte det å bli litt skumrint, så det var ikke så gøy å ake nedover lenger. Det virket som hundene ikke hadde så veldig mye overskudd lenger heller. Da vi kom inn igjen flatet dem ut ved vedovnen og jeg hoppet i dusjen.


Nå er det sofa tid, og jeg tror ratt det blir både vanilje is, blåbær og peanøtter med pepsi ved siden av litt seinere i dag. Morgenkåpe og tv titting er slett ikke å forakte en fredagskveld. Siden disse jentene har fått løpetid, så blir helgas utflukter på jordet her. Ikke noe vits i å annonsere hele bygda rundt at det er noe på gang. Ronja og Mounty kan heller få seg en runde...


Å overleve er ikke bare et spørsmål om å finne mat. Det gjelder også å unngå å bli mat for sultne ugler eller spurvehauker. Fuglene må hele tida avgjøre om de skal lete etter mat eller speide for å unngå å bli offer for rovdyr. I vanskelige perioder holder de seg derfor ofte samlet i flokk, trolig fordi flere par øyne oppdager en fiende raskere enn få par. Matsøket foregår derfor ofte på steder hvor sjansen til å bli tatt av en predator er mindre. De sikreste stedene er i øvre halvdel av trærne.

De fleste som liker å kikke på fugler - gleder seg over å kunne fore småfuglene vinterstid. Det er viktig å huske på at du har et ansvar - dersom du starter å fore fuglene - nemlig gjevnlig å fylle opp matfatet og holde på med det gjennom hele vinteren !

Enkelte fugler - slik som som dompap og grønnfink har en lei tendens til å sitte pal på et foringsbrett - men snur seg fra maten for å følge med på omgivelsene - samtidig som den skiter oppi maten ! - Dette har medført at flere fugler dør pga bakterieinfeksjoner. 
- Vi har derfor gått bort ifra de gamle fuglebrettene og benytter kun foringsautomater som bare slipper ut litt for/frø av gangen. - Det er flere typer foringsautomater å få kjøpt i butikkene - eller du kan lage en sjøl. Oppskrift kan du finne HER


Alle meisene har sterke bein og er eksperter på å henge under f.eks. meiseboller og fett/talg som henger fritt under en grein. Finkefuglene - med kraftig nebb - sitter gjerne rolig på kanten av foringsautomaten og knekker skallet av frøene. - Meisene flyr frem og tilbake og henter ett og ett (solsikke)frø og hakker ut innholdet av frøet med nebbet, mens de holder på frøet med den ene foten.


Variert fuglefor og annet til småfuglene kan du kjøpe HER


onsdag 15. februar 2017

Oh crap, she's up


Etter en forholdsvis frisk morgentur rundt i Sokna sentrum etter at vi hadde kjørt Patran på skolen, så var det godt å hvile små cockerbein. Til tross for at jeg handlet etter jobb i går ettermiddag, så er det alltid en bitte liten ting eller to som man glemmer. Til tross for lang handleliste til og med. Første punkt er jo å skrive ned alt en skal ha når en først har handlelapp. 


Når jeg hadde handlet så tok jeg Mounty og Ronja ut av bilen, så la vi i vei i sentrale strøk på Sokna. Byggefeltet bak butikken er forholdsvis langt, så en kommer ut i andre enden av sentrum.


Det er ikke så ofte hundene går i så sentrale strøk, så når de får sjansen så har de mange "lokalaviser" å brøyte seg gjennom. 


Sikkert greit å bo i sentrale strøk, men jeg må si at å ha naboer på 3 - 4 sider av huset så hadde jeg ikke trives. Kan jo ikke gjøre noe uten at det er noen som er i nærheten. Om en vil bråke litt eller om en vil ha det helt fredelig, så er det vel 2% sjanse på at det blir som du har tenkt.


886 kunder var uten strøm i Sokna-området etter en kortslutning i en trafostasjon mandag kveld. Brannen oppsto i en trafostasjon ved Sokna sentrum og ble meldt klokken 21.21 mandag kveld. Det førte til et omfattende strømbrudd.Klokken 23.20 opplyste nettsjef Jan-Erik Brattbakk i Ringeriks-Kraft til Ringerikes Blad at alle husstander hadde fått tilbake strømmen ved reserveløsninger.

Ringeriks-Kraft rykket ut med mannskap som ved omkobling og justeringer greide å forsyne Sokna-kundene med strøm via nettet i Hønefoss. Hovedtrafoen som det oppsto feil i tilhører Glitre Energi, og stasjonen er hovedinnmating til Soknaområdet. Derfor ble så mange kunder rammet. Mannskaper fra Glitre Energi fikk rettet feilen, og innen klokken 01 natt til tirsdag hadde Sokna normal strømforsyning.

– Det er en ødelagt komponent på 132-kilowoltsanlegget, som er regionalnettet. På grunn av denne kortslutningen oppsto det en såkalt lysbue, som ikke er en direkte brann, forklarte Ragnhild Ask Connell, informasjonsansvarlig i Glitre Energi sent mandag kveld.


Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet å se ved trafostasjonen, men kanskje en litt større antydning til brann. Men det var bare en søyle som var lagt i bakken, og det var det liksom.


Etter sporene å dømme så var det mange som la turen forbi transformator stasjonen, det var noe både Ronja og Mounty satte stor pris på.


Jeg hadde bare telefonen å ta bilder med i dag, og ser at den linsen bør vaskes med noe fettløslig såpe, for den ble ikke rein av å bli gnidd litt på.


Tåka hang tungt nedover, så det var ingen grunn til å ta med fotoapparatet på tur. Med sju kalde grader og så fuktig luft så var det ganske surt å gå gangveien langs riksveien tilbake til bilen.


Vel tilbake til bilen var det bare å dra hjem igjen, med et håp om at sola tittet fram så en kunne ta en skitur i solskinn og ikke i et tåkehav.



tirsdag 14. februar 2017

Kjærlighetsdagen


14. februar er den tradisjonelle Valentinsdagen, også kalt Alle hjerters dag. Den moderne skikken består i å sende et kort til den man elsker, eventuelt kjøpe blomster, konfekt eller en liten presang. Skikken er britisk, men i Norge og Norden var feiringen av Valentinsdagen en ukjent skikk inntil for få år siden. Spesielt har Posten ivret for at man som i Storbritannia og USA skal sende valentinskort til den man elsker. Derfor er det siden 1998 utgitt et årlig valentinsfrimerke.


Den hellige Valentin var biskop i Terni og skal ha dødd martyr-døden for sin tro ca. 270 i Roma. Inntil 1969 hadde han minne-dag 14. februar i den katolske helgenkalenderen, men da fant man at legenden om ham var upålitelig. Tvilen oppstod fordi den hellige biskop Valentin kan ha blitt for-vekslet med en ganske vanlig prest med samme navn. Dessuten ligner legenden om ham for mye på legendene om Marius og Marta, visstnok iranere, som sammen med sine sønner Audifax og Abakum døde martyrdøden i Roma. 19. januar er fortsatt minnedag for Audifax og Abakum.


Vi vet at en kirke ble viet til den hellige Valentin ved Via Flaminia i Roma i midten av det fjerde århundre. Ifølge legenden skal Valentin ha lidd martyrdøden og blitt gravlagt der kirken ble reist. Ellers er det ingen ting i legendene om biskopen eller presten Valentin som kan forklare hvorfor man på Valentinsdagen skulle velge seg en kjæreste.


Skikken med å feire Valentinsdagen oppstod i England. Mange steder trakk de unge lodd, slik at de to som fant hverandre på denne måten ble feiret som «Valentin og Valentine» i ett år. Det er mulig at skikken henger sammen med en middelaldersk forestilling om at fuglene begynner å parre seg på den hellige Valentins dag. Men mest sannsynlig er det at bakgrunnen for dagen stammer fra hedenske fruktbarhetsriter som innledet våren.


mandag 13. februar 2017

Bon Voyage


En liten avspasseringstime fra jobben og til utlandet det bar. Jeg hadde avtalt med Åse tidligere i uka, at skulle vi få lurt oss ut på isen i Oslofjorden så måtte vi gjøre det før mildværet setter inn.


Vi hadde nemlig prøvd på denne tidligere i år, på siste Oslotur. Da fikk vi ikke lirket oss ut på isen fra brygga. Når vi prøvde så formelig smuldret den opp under beina på oss, så vi trakk oss klokelig bort og opp på land igjen. Men sånn er det med enkelte cacher, de trenger litt planlegging. Det var litt rekognosering i dag også før vi fant et egnet sted til å forsere ned på isen. 

 
Men sånne litt småbekymrede landkrabber så skulle det vært en meter is MINST før en skal våge seg ut på den. Til tross for iherdig tråkking fra alle kanter, så tok det litt tid før vi ble litt varme i trøya. Vi holdt oss kloklig etter lensa utover mot øya. Da ville vi ikke gå rett til bunns i alle fall om vi skulle gå igjennom isen.


Men om en rekker noe som helst når det knekker er jo en helt annen sak. Men man må ha trua i det minste.


”Danmark” er en liten øy, som ligger i Sandviksbukten mellom Sandvika og Blommeholm.
Øyas navn kan tilbakespores til 1783, da den sammen med vestre del av Sandviksåsen ble solgt av eieren på Blommenholm gård. Øyen har vært bebodd, det stod et lite bolig hus der i ca 1880.
Den siste som bodde på den ”lille ø” var en fisker. Selskabet for Sandvikens Vel tok på 1920-tallet initiativ til at kommunen skulle bygge både et innendørsbad og et sjøbad..
Sjøbadet ble besluttet bygget på øya "Danmark" og 5. juli 1925 sto det klart.
Det var adskilte dame- og herreavdelinger med egne stupetårn. Billett for voksne kostet 25 øre og barn betalte 10 øre. Badet var i en periode svært populært. Sommeren 1926 besøkte over 10.000 mennesker anlegget. 1936 ble sjøbadet på "Danmark" nedlagt.


Til tross for mange fotspor som bare fortsatte utover til de andre øyene så fristet ikke det å følge dem utover havet. Nei til en forandring så hadde vi en kort plan og vi holdt oss til den. Det var slett ikke verst, nesten imponerende til oss å være. Vi pleier jo å holde dagen ut.


Det var et belte rundt øya med isflak som lå i hytt og pine, men uten brodder så var det litt glatt å komme seg ut på isen som var dekket med snø. Kunne fort blitt litt vått om rumpa plumpet i en issprekk.


Til tross for at det var kortere å gå over isen bort til andre enden av havna, så gikk vi samme veien tilbake og tok gangveien rundt til den andre båthavna. Da kunne vi plukke med oss to cacher til før vi dro hjem igjen.


Der er det slett ikke like trygg is, for der er det boblehavn så seilbåtene kan ligge trygt gjennom vinteren uten å bli tatt opp på land.


Snart er våren her og nye objekter dukker opp fra vinterdvalen. Nye motiver å forevige.


Ikke alle hus i urbane strøk er like mye verdt som andre.

søndag 12. februar 2017

Winter Wonder Land


Å ska'n finna på i dag da?


Skal ikke ønske noen god søndag morgen, for nå er det laaaangt på dag. En litt lat start på dagen med pc og klesvask, før det bar ut på ski i dag også. Skal ikke legge skjul på at når hundene fant ut at jeg skulle ut på ski, så stilte de opp med full energisekk som formelig rant over av iver. 


Det er ikke knall blå himmel her i dag heller, men det har vært litt mer sol enn det var i går i det minste. Mounty og Ronja fikk et par runder aleine i dag, før Ronja ble byttet ut med Tessy og Lady. Ronja kunne fint klart mange runder til, men siden hun og Lady ikke går over ens i det hele tatt så må de stå over en bit begge to. Lady har i overkant nok energi så hun får noen flere runder enn Ronja.


I går var jeg ganske effektiv på kvelden. Siden jeg hadde tatt ned julegardinene på kjøkkenet så var det på tide å få hengt opp noen nye. Henge opp nye gardiner innebærer stryking av gardiner, Det er ikke noe jeg foretrekker, men hadde jeg ikke gjort det i går kveld så hadde det ratt blitt en uke til uten gardiner på kjøkkenet. Vet det er endel som ikke har gardiner eller har sånne liftgardiner. Men det er ikke mye pent da. Mye mer hjemmekoselig med gardiner i vinduene.


Lady liker fortsatt å snødøype seg selv og løpe i alt hun orker i løssnøen. Gamle dama gir de andre skikkelig konkurranse i sporet kan du si.


Trenger ikke ta meg en tur på fjellet jeg for å kose meg på ski.


Førstemann ned bakken!


For min del så går det mer enn fort nok utenfor løypa i nedoverbakkene. Jeg er ikke noen stor fan av fart på ski.


Etter vel en times tid så var det på tide å samle troppene og begi seg inn igjen. Godt å få av seg småvåte svette klær, kunne ta seg en dusj og spise litt rester fra gårsdagens middag.


Så er det bare å håpe at mildværet som er spådd ikke kommer så skiløypa holder seg lenge ennå. Kjenner jeg gleder meg bitte litt til jeg har en flokk som går sammen igjen og ikke behøver to turer når det er noe som en heller kunne tatt en lang tur isteden. Siden Lady blir 9 år i juni så er det nok ikke så mange årene til det er en flokk.


Litt kos må man ha etter endt skitur.


Når en får kos, da tropper raskt resten av flokken opp også.


I kveld blir det klo og poteklipp så vi slipper isklumper i potene på neste skitur.


Pappa tester også løypene han har kjørt opp med traktoren. Sprek pensjonist som ofte er med hundene på lufteturer om kveldene.