lørdag 21. januar 2017

Hverdag eller helg?


Nydelig vær med en gradestokk som slett ikke var avskrekkende i dag så ble det en tur med hundene etter litt husarbeide var unnagjort. Husmorgenet har ikke vært så intakt i det siste så det var på tide, for å si det sånn. På onsdag har jeg planer, så da blir det slett ingen vasking. Så da var det bare å sette igang i dag. Jeg må si jeg gleder meg til sola krabber oppover denne siden av dalen også. Den kommer nærmere og nærmere dag for dag, men det går ennå noen uker før jeg har den inn mine vinduer. 


Det er ikke bare jeg som er godt fornøyd med sofakjøpet. Ronja storkoser seg også, ja ikke bare henne, de andre ligger rett ut etter tur de også. Om det er hverdag eller helg så er sofakos standard hver kveld her. De skal alle ha sin tur på fanget og ligge på ryggen og snorke. Hvor lenge de ligger varierer litt, men det virker som det blir litt i varmeste laget og ligge på fanget isteden for å ligge alene. Enten i sofaen eller i fanget, så ender de opp på golvet til slutt.


Med tanke på ukas besøk på verksted for bilen, så er kamera drømmen ennå lenger unna. Spørs om det ikke blir noe kamera før jeg får feriepengene. Det startet med at jeg skulle ha vanlig service på bilen. Bytte filtre og olje og annet som trengs skiftes med jevne mellomrom. Men når en plukker litt på ting så blir det fort mer som skal gjøres. Jeg har jo hørt at det har vært litt smålåting og bråking i bilen, men det er jo tross alt ingen ny bil da. 10 år gammel og har tuslet 250 000 så da må en vel regne med bittelitt småplukk til tider. 


Så etter servicen på mandag ble det ny time på fredag for å fikse bilen. Akkurat styring og bremser er en liten finesse som er lurt at virker som en forventer til enhver tid. Nå har jeg ny bærekule, lenkearm, bremseskiver bak og bremseklosser, og slett ikke mye penger å kjøpe kamera for. Men på prisjakt så er prisen helt stabil fortsatt, så da satser jeg på sommersalg i en fotobutikk...


Når Merethe var hjemme sist helg fikk jeg et kort av henne. Hun fikk mange ark og annet stæsh til jul, samt en maskin til å skjære ut forskjellig, så nå er det kortproduksjon på høyt nivå på Gjelleråsen. Bare fantasien setter en stopper på hva som kan lages nå. Bare å glede seg til en har bursdag!


Med temperaturer som går opp og ned så ofte som nå så har det dannet seg skikkelig isrose på bilen som ikke står i garasjen. Helt utrolig at ting kan bli så nydelig helt av seg selv.


Til og med panseret hadde fått isroser, men de var ikke så store og var ikke fult så fine som de på frontruta. 

torsdag 19. januar 2017

To rustne herrer


I går kveld var jeg og Leif på Jonas Fjeld og Ole Paus show på Chat Noir. Chat Noir er et gammelt. I Paris opplevde Bokken Lasson moderne litterære kabareter, og aktører som Yvette Guilbert. Etter flere reiser i Europa vendte hun tilbake til Oslo og 1. mars 1912 åpnet hun Chat Noir i Tivolihaven i byen som den gang het Kristiania. Inngangen til Tivoli lå der hvor Høyres Hus i dag ligger i Stortingsgaten. Bokken Lasson ledet kabareten fra 1912 til 1917. Teatret ble raskt en kulturell møteplass, hvor artister som Christian og Oda Krogh (Bokkens søster) var blant de sentrale figurene. Deres sønn Per Krogh malte de første scenedekorasjonene.

Som litterær kabaret bidro Herman Wildenvey og Arnulf Øverland med poesi, Vilhelm Dybwad komponerte sangene, og Bokken Lasson sang. I 1913 ble den første revyen, kalt ”1913”, fremført på Chat Noir. I 1916 kom Lalla Christensen, senere kalt Lalla Carlsen, til teatret og fremførte barnesanger. Hun var engasjert ved teatret helt frem til 1947. Det var først da visesanger og revyartist Victor Bernau overtok ledelsen på 1920-tallet at Chat Noir ble et fast revyteater. Chat Noir har ligget på sitt nåværende sted i Klingenberggata i Oslo sentrum siden 1938. Under okkupasjonen av Norge under 2. verdenskrig fortsatte aktiviteten på private teatre, inkludert Chat Noir, men innholdet ble strengt sensurert.

Teatret ble omfattende skadet i en brann i 1963, men etter rehabilitering ble teatret gjenåpnet i 1964. Fra 1971 ble Chat Noir leid av Oslo kommune, og scenen ble benyttet til ulike revyer, musikaler og teateroppsetninger. Fra 1996 ble Chat Noir igjen et privatteater. Chat Noir har opp gjennom årene vært ledet av flere sentrale navn innen norsk revy og underholdning. Blant annet disse er Einar Rose, Ernst Diesen, Jens Book-Jenssen, Egil Monn-Iversen, Einar Schanke og Tom Sterri. Sistnevnte har vært Chat Noirs teatersjef siden 1996. Siden høsten 2010 er det Thalia Teater A/S ved Bjørn Heiseldal som står for den daglige driften av Chat Noir.


En rekke kjente artister har opptrådt regelmessig på Chat Noir: Leif Juster, Kari Diesen, Rolf Just Nilsen, Arve Opsahl, Elisabeth Granneman, Grethe Kausland, Rolv Wesenlund, Harald Heide Steen jr., Kåre Conradi, Hilde Lyrån, Elisabeth Andreassen og Guri Schanke for å nevne noen. På 1980-tallet var Chat Noir arena for de store revyene til både Dag Frøland og Dizzie Tunes.


Forestillingen var absolutt verdt pengene sine, jeg har litt sans for tørvittig humor og småprating mellom låtene. Og ikke minst setter jeg pris på å kunne sitte rolig å la meg underholde med et anstendig lydnivå. Overraskende så var det Ole Paus som sto for det meste av snakkinga, så han viste seg fra en ny side for meg, i går.


Overraskende nok så startet de med den fineste sangen, Engler i sneen. Så ble vi ønsket velkommen og at det var fryktelig hyggelig at vi hadde tid til å stikke innom. Det hadde jo blitt litt ensomt uten oss... Mange mimreminner fra en lang karrière sammen som visstnok hadde startet i 1974 med første sceneopptreden sammen. De fortalte om hvordan noen av sangene var blitt til og andre gullkorn fra et langt artist liv. Så ble du fristet så kan du jo sjekke om det fortsatt er ledige billetter.



onsdag 18. januar 2017

Bytur


Opprinnelig plan i dag var skitur på Kollsjø'n, men med mange kuldegrader samt at jeg skal bort en tur i ettermiddag så ble den skrinlagt. 


Det ble en liten cachetur på meg og Ronja isteden. Det har dukket opp noen nye forholdsvis nære, så da er det kjekt å få plukket dem når en har et åpent hull i kalenderen. Siden jeg ikke har noen store cachemål i år, så får jeg prøve å tette åpne huller i det minste,


Etter en tur på Rema så ble det litt lufting av Ronja på for meg ukjente stier. Litt vedlikehold av en cache i adventskalenderen som var blitt borte, så nå får jeg snart nye logger. Det var fem stykker som hadde den på overvåkning.


mandag 16. januar 2017

Wherigo - Hønefoss i Revers


Skal på jakt etter en reverse geocache, eller motsatt geocache. Her har du ingen koordinater, men i steden en "boks" (her i form av en wherigo-cartridge) som vil fortelle deg hvor langt unna cachen du er. Ditt mål er å finne frem til cachen og gjerne på så få mulige forsøk som mulig. Hver gang du trykker på knappen i wherigoen vil du få beskjed om hvor langt unna boksen du er. Om tallet synker gjør du noe riktig. Når du har kommet innenfor 25 meter fra gjemmestedet vil du få en beskjed med nøyaktig koordinater til cachen. Da er det bare å navigere videre med vanlig gps...

Det var ikke nei i min munn når Åse og Hilde trengte sjåfør til dagens oppdrag Hønefoss eneste wherigo-cache. Siden min windows telefon nektet å samarbeide med slike "nymotens" greier hadde jeg egentlig skrinlagt dette prosjektet til jeg skulle skaffe med ny telefon. Siden jeg kun kjøper meg sånne tekniske dingser når den gamle ikke virker lenger, så kunne det bli lenge til jeg skulle leite etter denne. Hilde og Åse er mer opptatt av slike tekniske ting enn meg, og ikke minst har de mye mer tålmodighet enn meg så takket jeg gladelig ja til rollen som sjåfør og sekretær.

Vi regnet med at boksen befant seg et stykke unna anmerkningen på kartet, tok vi utgangspunkt på andre siden av byen for å være på den sikre siden. De andre kom rett fra jobb og jeg hadde hentet bilen fra verkstedet på så si samme sted så det var et logisk utgangspunkt. Vi var alle spent på hvilken retning vi skulle, for vi hadde et utgangspunkt på vel tre kilometer. Et bitte lite område å snevre inn.

Litt i overkant opptatt av tekniske innretninger valgte vi veien gjennom byen samtidig som alle andre også sluttet på jobb. Kan jo aldri vite. Retningen ble raskt lokalisert da begge var enige om at apekatten på telefonen viste færre og færre meter. Det ble kun et par sleivkjøringer, først over ei bro som jeg raskt fikk korreksjon på fra baksetet. "Her blir det lengre!" Snu ved første mulighet og inn motsatt vei, men der gikk det ikke noen vei videre mot der vi skulle. Det var blitt bom og gangvei gitt så vi måtte kjøre rundt.

Vi trodde lenge vi var på riktig vei, men vi kom ikke langt nok. Fortsatt tohundre meter unna. Tilbake og ny retning i neste kryss til veien igjen ble til gangvei. Slett ikke verst å komme vel hundre meter unna, etter landskapet å bedømme var det en logisk vei å følge videre til fots.

Siste stopp for å sjekke apekatten, så var vi jammen så nære at det kun var atten meter til slutten. Da kunne de beleste damene informere meg om at ved noen tastetrykk så kunne det bli opplyst om eksakte koordinater. Ehhh med min tålmodighet så var det bare å tenne lommelykta da det var blitt forholdsvis skumrint når vi nærmet oss slutten. Siden den skulle henge, så var det ikke så veldig mange stedene å leite. Innen de teknisk anlagte damene hadde funnet koordinatene hadde jeg funnet boksen og kunne signere cachen.

Tror ikke jeg blir noen ihuga cacheleiter etter slike ting, men jeg har tatt feil tidligere og jeg...

søndag 15. januar 2017

Årets første geocache


Med hunder som må ha tur om gradestokken viser varme eller kalde grader, så er det bare å kle seg etter været og temperaturen. I dag var ikke valget særlig vanskelig. Med 15 blå hos meg, gikk turen over på solsiden av dalen. 


I går ble det publisert en cache der, men ut igjen etter at jeg akkurat hadde gått forbi der tidligere på dagen. Nei det fristet ikke, så det fikk bli i dag. Siden jeg har begynt å tette kalenderhuller fra i fjor, så passet dette bra.


Jeg skulle bli kvitt noen sporbare saker også, men jeg endte opp med en ny når jeg ga fra meg en, men når jeg kom hjem så fant jeg ut at jeg har hatt denne tidligere, Ja ja så blir det ut på tur igjen da med denne her.


På onsdag får det bli en liten runde så jeg får opp statistikken litt for 2017 også, litt planlegging framover, så får jeg se hvilke onsdager som er hull i kalenderen. Men juli og november er så si helt åpne fra i fjor, så det er vel der jeg må legge inn innsatsen er jeg redd.


lørdag 14. januar 2017

Endelig hverdag igjen


Stille og rolig dag på sofaen på formiddagen før det ble tur med hundene. Årsoppgjøret for min del er over, jeg har gjort ferdig alt jeg skulle og levert det videre. Jeg er veldig glad for at jeg er ferdig med to harde uker etter en sløv juleferie. Jeg var nok tydeligvis sliten, for i dag tidlig sov jeg helt til klokka ti. Da må en vel kalle seg uthvilt for en ny normal uke. 


Kvelden lovet godt for å kunne se fullmånen og kanskje få et bilde eller to av den, men neida. Skyene kom samtidig, så det ble egentlig ganske så mørkt ute. I morgen skal jeg ikke noe annet enn å gå tur med hunder og kjøre Merethe til Hønefoss så hun kan ta bussen hjem. Jeg har ikke tenkt å lade opp til noen ny uke, nei innsatsen de to siste ukene så blir det vel litt slaraffen håper jeg. 


Jeg skal levere bilen på verksted klokka åtte, så jeg har ikke tenkt å være på jobben klokka sju som jeg pleier. Må dra litt tidligere for å hente den også, da verkstedet stenger klokka fire. Passe dag det tenker jeg. Og ikke minst ser jeg fram til onsdag da jeg har fri. Kanskje jeg skal plukke en av de nye cachene som er publisert i nærområdet i det siste. Jeg har jo ikke plukket en eneste en i år ennå. Så tette kalenderhull får jeg nok satse på seinere i år isteden for januar. 


fredag 13. januar 2017

Fredag 13.


Vi skriver fredag 13. januar og for de overtroiske handler det i dag om å unngå bananskall og stiger, ei heller sette båten på vannet. Det vil alltid være minst ett og maksimalt tre tilfeller hvert år hvor den 13. dagen i måneden faller på en fredag. Har du noen gang lurt på hvorfor akkurat fredag den 13. er ulykkesdagen over alle ulykkesdager? Det skyldes kombinasjonen av to tradisjonelt ulykksalige elementer; fredag og tallet 13. 


Fredag den 13 stammer fra en bestemt historisk hendelse.
På begynnelsen av 1300-tallet la Frankrikes konge Filip den vakre en særdeles sjofel plan. Kongen sto i bunnløs gjeld til de mektige tempelridderne, som var blitt enormt rike under korstogene i Midtøsten. Kongen var derfor ute etter en måte å bli kvitt kreditorene på. 


Fredag 13. oktober 1307 slo Filip til og fikk tempelriddere over hele Frankrike arrestert. Kongens påskudd var rykter om at tempelridderne hadde begynt å dyrke hedenske av­guder under oppholdet i Midtøsten. Filip hadde ingen bevis, men ved hjelp av tortur tvang kongens menn flere hundre riddere til å tilstå kjetteri. Samtidig tvang kongen pave Clemens 5. til å støtte opp om prosessen mot ridderne­ og oppløse ordenen. 

I 1314 ble tempelriddernes siste­ stormester, Jacques de Molay, brent på bålet i Paris. Etter nederlaget i første verdenskrig ble Tyskland kastet ut i økonomisk kaos og galopperende inflasjon. Fra midten av 1920-årene opplevde imidlertid tysk økonomi et kraftig oppsving, som fikk mange til å spekulere uhemmet i aksjer. Fredag 13. juni 1952 var et svensk spionfly på tokt nær grensen til Sovjetunionen. Om ettermiddagen ble radiokontakten brutt. Flyet og de åtte besetningsmedlemmene var sporløst forsvunnet. Først i 1991 vedgikk russerne offisielt at de hadde skutt ned flyet.


Etter nederlaget i første verdenskrig ble Tyskland kastet ut i økonomisk kaos og galopperende inflasjon. Fra midten av 1920-årene opplevde imidlertid tysk økonomi et kraftig oppsving, som fikk mange til å spekulere uhemmet i aksjer. Fredag 13. mai 1927 sprakk finansboblen. Det tyske aksjemarkedet kollapset i det som senere er blitt døpt «svart fredag». Kollapsen var det første varselet om den store depresjonen som skulle ramme hele verden i 1930-årene. Den økonomiske katastrofen i Tyskland ble en avgjørende forutsetning for Adolf Hitler, og for at millioner av vanlige tyskere sluttet opp om nazistpartiet. Slaget om Guadalcanal i 1942 var av avgjørende betydning for Stillehavskrigen. Det blodige slaget endte med en stor seier for amerikanerne. Men det var en triumf med bismak. Det var tross alt fredag 13. november 1942. For første gang i USAs militærhistorie mistet to admiraler livet samme dag. Admiral Callaghan ble drept på skipet San Francisco. Kort etter omkom også admiral Scott på flaggskipet Atlanta.


Fredag 13. januar 1939 brøt en av historiens verste skogbranner ut i den australske delstaten Victoria. De neste dagene ble 20 000 km2 skog flammenes rov, og nærmere tre firedeler av delstaten Victoria ble etterlatt i komplett kaos. Kommisjonen som etterforsket brannen, skrev i sin rapport at «det virket som om hele staten sto i flammer». 3700 bygninger forsvant i den enorme brannen – boliger, fabrikker og sagbruk. Det verste var at 71 menneskeliv gikk tapt i katastrofen. Dagen ble senere kjent som «Black Friday». 12. oktober 1972 tok et lite fly av fra flyplassen i Montevideo i Paraguay. Mange av de 45 personene om bord tilhørte et rugbylag som var på vei til en turnering i Chile. Underveis mellomlandet flyet i Argentina. 

Dagen etter fortsatte flygningen. Det var fredag 13. oktober. Noen timer senere nødlandet flyet i Andesfjellene. Dette var imidlertid bare begynnelsen på prøvelsene for de overlevende, for flyet hadde ikke proviant om bord. Mer enn to måneder etter ulykken ble 16 passasjerer endelig reddet. De hadde overlevd ved å spise sine døde medpassasjerer. Samme fredag som ulykken i Andesfjellene styrtet et russisk Iljusjin Il-62-fly da det skulle lande i Moskva. Alle de 176 personene om bord ble drept. Selv om det var en langt større tragedie enn ulykken i Andesfjellene, ble Iljusjin Il-62 en av historiens­ glemte­ flykatastrofer.


Mye tyder på at kombinasjonen av fredag og tallet 13 er dobbelt ulykke, fordi både dagen fredag og tallet 13 hver for seg har vært regnet som et tegn på ulykke i ulike religioner og kulturer siden tidenes morgen. Tallet 13 regnes som ulykkestall fordi det er et usymmetrisk oddetall, særlig i de kulturer hvor man regner 12 timer dag, 12 timer natt og 12 måneder i året.

Kombinasjonen kom imidlertid til i nær fortid, kanskje så sent som på 1800-tallet, og er en overtro bare vi i den vestlige verden lider av. Ryktene sier at hvis det er 13 til bords, så vil alle 13 dø i løpet av et år, og om du har 13 bokstaver i navnet ditt, vil du ha «djevelens» lykke. Personer med «djevelens lykke» har blant annet vært massemorderne Jack the Ripper, Charles Manson og Theodore Bundy.


Kinesere og japanere, på sin side, styrer unna tallet fire, det er deres ulykkestall. Det heter seg at hvis det er 13 til bords, så vil alle 13 dø i løpet av et år. Hvis du har 13 bokstaver i navnet ditt, så vil du ha Djevelens lykke. Mennesker som har hatt Djevelens lykke er blant andre massemordere som Jack the Ripper, Charles Manson og Theodore Bundy. Tilfeldig? Muligens, for menneskerettsforkjemperen Nelson Mandela har også 13 bokstaver i navnet sitt? Noen påstår at tallet 13 har vært forbundet med uhell siden vi mennesker startet å telle. Det er vanskelig å vite om det er sant, men de gamle hinduene mente i alle fall at det brakte ulykke å være 13 tilstede i ett rom, samlet på samme sted eller til bords.
Loke og 12 guder. Denne overbevisningen går igjen i den norrøne mytologien. 13 som ulykkestall kan vissnok spores til historien om Balders død, og den myten går som følger: Det er fest i Valhall, og 12 guder er invitert. Loke, som egentlig ikke er en gud, men av jotunslekt, er ikke blant disse. Han kræsjer imidlertid festen, ond som han er, og vips er de 13 i Valhall. Loke lurer så den blinde guden Hod til å drepe Balder den gode med et spyd av misteltein.

Balder kunne nemlig ikke skades av noe etter at moren hans, Frigg, fikk alle planter og dyr til å love at de aldri skulle gjøre sønnen hennes noe ondt. Hun glemte imidlertid å spørre den lille mistelteinen, og med et spyd av denne snylteveksten, dreper Hod Balder til de norrøne gudenes store fortvilelse.

Etter dette var det aldri bra å være 13 til bords i norrøn mytologi. En annen tilstelning med 13 til bords, er det siste måltidet Jesus delte med de 12 disiplene sine. Visstnok var Judas Iskariot, som senere forrådte Jesus for skarve 40 sølvpenger, den 13. til bords. Han hadde i tillegg rødt hår, som også var forbundet med ulykke. Leonardo da Vincis berømte maleri av denne hendelsen er i tillegg gjengitt med et veltet saltkar, noe som var veldig ulykkesbringende. Og her kommer kombinasjonen av tallet 13 og fredag for første gang. Like etter dette skjebnesvangre måltidet blir Jesus korsfestet. Det skjer som kjent på en fredag; langfredag.


I den gamle sivilisasjonen Babylonia, eksisterte også tallet 13 som ulykkestall. Hos babylonerne stammer begrepet ulykke og 13 seg fra tidsregningen og kalenderen. De delte året inn i 12 måneder, men dette gikk ikke alltid opp, så noen år hadde en måned ekstra. Denne 13. måneden gikk Universet rett og slett av hengslene, og tallet ble deretter regnet som uhellsbringende. Fredag fra Frigg eller Frøya. Fredag som ulykkesdag har, som tallet 13, mange ulike forklaringer fra mange forskjellige steder i verden.


I den kristne tro heter det for eksempel at det var på en fredag at Eva fikk Adam til å spise det forbudte eplet fra kunnskapens tre. Og vips var de første kristne menneskene kastet ut av paradis, og etterfølgerne deres var på kant med Gud. Andre kristne forferdeligheter som tok plass på fredager er visstnok syndefloden og ødeleggelsen av Salomos tempel. I tillegg skal Gud ha stoppet byggingen av tårnet i Babel på denne dagen. Men også den norrøne mytologien har fredag som en spesiell dag.

Ordet fredag kommer visstnok fra den norrøne mytologien, etter enten Frigg (gudinnen for ekteskap og fruktbarhet) eller Frøya (gudinne for sex og fruktbarhet). Eller kanskje begge deler. Egentlig var fredag forbundet med lykke for menneskene som levde før kristendommen fikk fotfeste, spesielt som dag å gifte seg på. I romersk mytologi var nemlig kjærlighetsgudinnen Venus - Frigg og Frøyas likesinnede - navneopphavet til den sjette dagen i uken. Så kom kristendommen, og dermed ble spesielt Frøya og hennes symbol, katten, forbundet med hekseri og skumle greier. Myten forteller at heksene i nord pleide å samles på en kirkegård under månen på fredager, og de var alltid 12 i en ring - til en spesiell fredag da Frøya kom i egen skikkelse ned til dem. Hun ga de 12 heksene katten sin, og fullførte ringen som den 13. tilstede. Etter dette har det alltid vært 13 i en heksering eller andre samlinger av hekser.


Men hvordan i all verden kommer overbevisningen om at fredag den 13. er mer ulykkesbringende enn andre dager og datoer? Det vet vi ikke sikkert. Mye tyder imidlertid på at det er et svært moderne fenomen, faktisk ikke eldre enn 200 år gammelt. Ingen har ennå funnet rester etter fredag den 13. som ulykkesdag før i det 19. århundret. Skumle tunger vil ha det til at det rett og slett er en mediahype. Og i så fall er kanskje ikke denne dagen noe verre enn andre dager? Man skal imidlertid aldri trekke på gliset av fobier. Det finnes faktisk mennesker som foretrekker å være innelåst bak hjemmets fire trygge vegger, med nesa godt under dyna denne dagen. De lider av paraskevidekatriafobi, eller rett og slett irrasjonell frykt og angst for fredag den 13.


Trygg Forsikring og DNB Skadeforsikring skal ikke ha funnet grunnlag for å si at fredag 13. er mer ulykkebringende enn andre dager og datoer. Ifølge Tryg Forsikring oppstår det 16 prosent færre bilskader denne dagen enn ellers.


onsdag 11. januar 2017

Årsoppgjør


Når det er januar så er det ikke så gøy å jobbe med regnskap. Nå går det ganske i ett hele dagen, fra jeg står opp til jeg legger meg. De to siste dagene har vi hatt besøk av revisorene, da får en jo ikke tid til sine vanlige arbeidsoppgaver omtrent. I tillegg så skal lønnssystemet ha sin egen avslutning og ting skal overføres til 2017. Saldoer skal stemme med regnskapet og ikke minst med fakta.


Det verste er ikke selve jobben, men at ting må gjøres i en bestemt rekkefølge og at de skal være ferdig DA og ikke i morgen, for å si det sånn.


Det er ikke ofte de har matfatet alene disse små fjærballene.


Til helga får jeg kutte ned noe av de grønne tomme posene så de kun har ting med mat i hengende. Huset blir fylt opp med solsikkekjærner med jevne mellomrom, det er tross alt noe som er enkelt å utføre selv om det er mørkt.


I går ble det ikke tur på hundene i det hele hele tatt. Når en har hatt en hard start etter juleferien med full uke. Ikke bare full uke, men 11 timer overtid i uka. Når det nå nå er andre uka som trolig også blir minst 11 timer overtid her også. Da frister det slett ikke med tur i regnvær på holke. I kveld ble det tur, da regnet gikk over til snø iløpet av dagen. På kvelden var det til og med opphold og temperatur på rundt 0.


Med besøk av tre revisorer i to dager nå, så er det greit at det var siste dagen i dag. I morgen er det lønnskjøring, så skal alt nøstes sammen og bli ferdig på fredag. Da blir det roligere fram over, i alle fall noen uker til det er ny månedavslutning. 


Her sitter de å hakker i seg frøene de henter på fuglebrettet ved garasjen.


Det virker som de fleste av blåmeisene fra fuglekassa i sommer har klart seg. Det er betraktelig flere på besøk i vinter enn det var sist vinter. 


Jeg vet hvor mannen med ljåen bor!

tirsdag 10. januar 2017

Lommevenn


Oppfordring fra en ambulansearbeider:

Hei kjære venner.
Jeg startet for noen dager siden et bittelite prosjekt.
Det viste seg å bli noe større enn jeg forestilte meg.

Det startet med at jeg og kollegaene mine i ambulansetjenesten lenge har ønsket å kunne tilby våre minste pasienter en liten trøstepremie når de var så uheldige å havne i den ganske skumle, lite barnevennlige gule bilen vår.

Det kan være skremmende nok for en voksen, om ikke man er liten, sårbar og har vondt i tillegg.
Hittil har vi bare kunnet tilby en oppblåst hanske med kulepenn-fjes. Det er det som regel liten trøst i. (Selv om vi har blitt veldig kreative med både hanske-elefanter, kaniner og fisker)


Så da satte jeg meg ned og grublet litt, fant frem noe restegarn, og strikket noen bamser med en enkel oppskrift som jeg husket fra jeg var liten. Jeg kalte den for Lommevenn. Deretter gikk jeg ut på Facebook for å spørre om noen kunne tenke seg å hjelpe til med å strikke noen bamser til oss.
Det var det...

På 24 timer hadde gruppen over 400 medlemmer, på en snau uke er det 1 226 som har engasjert seg og er medlem i gruppa. Over hele landet er det folk som engasjerte seg. Det er også mange som ønsker seg å strikke til sitt nærområde, og det er forståelig.

Det betyr litt mer jobb enn først tenkt, men jeg bretter opp armene og kaster meg ut i det.


Nå trenger jeg hjelp av noen kollegaer i resten av landet, som kunne tenke seg å ha disse bamsene i sitt distrikt til å ta kontakt, så vi kan finne ut hvordan vi skal finne hjem til alle sammen.

I tillegg trenger jeg at alle andre venner og kjente som kunne tenke seg å bidra, strikker og rekruterer så vi får nok bamser til alle som trenger en liten lommevenn i en skremmende situasjon.


Lommevenn Step by step

Legg opp ca 22 masker (varierer utfra garntykkelse)
Strikk ca 5 cm (ben)
Bytt til annen farge og strikk ca 4 cm (genser)
Strikk 2 og to masker sammen (11 m)
Bytt til bunnfarge og strikk en omgang
I neste omgang øker du en maske i hver maske (22 m)
Strikk ca 4 cm (hode) og fell av
Sy sammen øverst
Form ører ved å sy en søm i hvert hjørne av hodet
Fyll bamsen med vatt
Sy sammen nederst
Sy en søm midt på nede for å markere bena
Sy en søm på hver side av genseren for å markere armer
Broder på øyne, nese og munn
Strikk et skjerf med 3-4 masker som måler ca 18 cm

For å slippe å skifte tråder etterpå kan man strikke en omgang med begge tråder ved fargeskifte.

Det er ingen begrensninger til garn og garntype, så lenge det har blitt oppbevart under gode hygieniske forhold (ikke fukt osv)
Bruk en fyllmasse som tåler vask (billigputene fra ikea er et tips)

Alle bidrag er på frivillig basis, og man må selv påkoste utgifter for garn, porto osv.

Mottaker for Lommevenner i Oslo/Akershus er;

Tonje Lysaker
Solveien 6
1482 Nittedal

Andre deler av landet kommer etterhvert.

MVH Tonje Lysaker

søndag 8. januar 2017

Livet er kort


Særlig hvis du er hund. Ingen av de hundene jeg hadde for ti år siden har jeg lenger. 3 generasjoner og Malin. Lissie, Ada og Rambo. 


Sognafarets Magic River "Rambo" ble så alt for ung. En trivelig kar som endret helt personlighet etter et hoggormbitt. Det var ikke noe valg, annet enn å avlive han. Det går ikke ann å ha en hund som biter uten forvarsel.


De er bare til låns. Rambo som er sønn av Ada som er datter av Lissie, kennelens stammor. Ada er også Ladys mor, og med Lady så dør mine egnelinjer ut. Jeg har jo beholdt Harley, men når Harley i en alder av snart tre år endelig viser antydning til løpetid så er en æra av Sognafarhunder under nytt håp! 


Med en ivrig fantasi og litt praktisk sans så ble det mye rart hundene ble involvert i. En gammel barnevogn og to brøytepinner, to stykk flater og så bar det ivei rundt i bygda. Ada og Lissie var vel de to som ble eksperimentert mest med. Jeg hadde bare de to og Patran var liten, så da var det begrenset med hva en fikk til i hverdagen.


Jeg hadde en katt, rettere sagt Merethe fikk en katt til bursdagen sin. Teddy ble gammel og etterhvert så flyttet han bort til mamma og pappa. Jeg hentet han hjem, men etter en stund tuslet han over gårdsplassen og viste tydelig at en hverdag med hunder var litt i overkant for han.


Flokken ble utvidet med Vesla, en eurasier. 


Euraser er en fin og omgjengelig rase egentlig, men ingen flokkhund. De er litt for selvstendige.


Guro ble nok hentet litt for fort inn i flokken. Vesla viste veldig raskt at hun ville sjefe. Ikke bare over Guro, men også over de andre. 


Malin ville slett ikke la seg plukke på nesa, så da gikk det rett og slett ikke.  Så det endte med at Vesla ble omplassert til en nabo. Hun storkoser seg fortsatt og har det som plommen i egget sammen med en elghund. Guro ble omplassert til Brummundal, og ble avlivet i vinter etter magedreining. Hun overlevde rett og slett ikke operasjonen.


Opp gjennom årene har det blitt 13 valpekull her. Det er mye jobb med valper, men utrolig mye kos også.


Jeg har hatt marsvin som har fått unger.


Høner som har fått kyllinger


Jeg kjøpte meg rugemaskin, men endte stort sett opp med bare hanekyllinger. Sebrafinker og deguser har også holdt hus i bur her. Men burdyr er jeg helt ferdig med nå.


Jeg har ikke ligget på latsiden,så det har blitt noen turer innom sykehus og leger. Brukket ankel et ett av resultatene. 


Jeg ville ikke vært et minutt uten dyr i livet mitt,og jeg håper jeg kan få mange mange flere...


Jeg startet med en omplasseringsflat på 2 år. Nita var helt utrolig og lærte meg mye om det jeg kan i dag.


Mitt første valpekjøp var en Berner Sennen hund. 


Jeg har også hatt golden retriever. Men jeg fikk ikke gjort noe særlig med henne da hun ble overkjørt av en traktor så alt for tidlig i livet sitt.


Mitt siste stunt er Ronja, som ikke hadde samme planer om valper som meg. Nå er hun øyeblikkelig fem år og har ennå ikke fått noen valper, så nå blir hun maskot isteden. En virvelvind av en hund. Blir spennende å se hva fremtiden bringer. Håper det frister å følge med videre.

Ha en flott søndagskveld.